Stopp en dreamliner!

En av årets gode opplevelser var en tur i regi av Vårt Lands reise­klubb til Hellas. Vi skulle reise i apostelen Paulus’ fotspor i området der han og hans medarbeidere kom til Europa.

I ukene før vi satte oss på flyet, hadde jeg en diskusjon med et par av Vårt Lands lesere. De mente­ det var uetisk av Vårt Land å tilby turer som gjorde det nødvendig å bruke fly – med tanke på de miljømessige utfordringer som er knyttet til flyindustrien. Framtiden i våre hender hevder at nordmenns flyreiser står for 10 prosent av norske klimautslipp.

Leserne inviterte til en viktig diskusjon, som det ikke er abso­lutte svar på. Flyindustriens fremvekst er en del av vår nære historie som det er all grunn til å reflektere over, også i et etisk perspektiv.

Pakketurer. På Paulus-turen til Hellas var det med en vel 80 år gammel dame som for første gang deltok i en organisert felles­tur på privat basis. Hun hadde en interessant historie. På slutten av 1950-tallet var hun flyvertinne i SAS. En dag ble hun kalt inn til sjefen og fikk et spesielt oppdrag: Hun skulle være med på en testtur til Mallorca. Ikke med et vanlig rutefly, men med et charterfly beregnet for toppene i reise­bransjen. SAS inviterte dem på ­studietur for å sjekke mulig­hetene som lå i et konsept som ble kalt for pakketurer.

Det gikk ikke mange årene før charterturene ble megasuksess.­ Er det noen nordmann å opp­drive­ som ikke har vært på sydentur? Det er det sikkert, men de regnes nesten som en kuriositet.­

Solgaranti. Vi snakker ikke lenger om én tur i året. Forfrosne nordboere fortjener varme både vinter, vår og høst, og siden vi heller ikke er sikre på at de neste­ somrene blir av samme kaliber som i 2014, bestilles gjerne en «solgarantitur» i juli eller august også.

En av nyhetssakene med godt gjennomslag i juli, var karen som ville ha forsikringsselskapet til å refundere utlegget til flybilletten. Siden det var så varmt i Norge, trengte han ikke å reise utenlands. Dette mente han var en god forsikringssak.

Vi kan smile av hendelsen, men den gir et godt uttrykk for nordmenns generelle holdning: Dette­ er noe vi fortjener. Turene­ til Syden­ er nærmest som en rettig­het å regne.

Luftens helter. Luftens helter har vi hatt helt siden Trygve Gran, som den første, fløy over Nordsjøen i 1914. Krigspilotene hadde høy status etter 2. verdenskrig, og i moderne tid har det alltid vært knyttet prestisje til titler som flykaptein og flyvertinne. I de siste årene har Norge fått en ny super­helt. Bjørn Kjos har sørget for at hundretusener av nordmenn havner i Syden, i enkelte tilfeller for noen hundrelapper. Bestiller Norwegian noen Dreamlinere, fremkaller det de største overskriftene, som blir enda større når de ikke tar av som planlagt.

Reise- og flyboblen vi er inne i, får også konsekvenser for all infrastruktur som er knyttet til fly. Vår nyeste og største flyplass har for liten kapasitet, 16 år ­etter at den ble åpnet. I disse dager sluttføres en investerings- og kostnadsoverskridelse på Gardermoen­ på mange milliarder ­kroner. Overskridelsene får neppe noen følger. Ifølge avtroppende fly­plassjef Ingar Nicolai Nilsen er det en smal sak å tjene inn igjen det som investert.

Taxfree-salget. Flyplassjef Nilsen­ har regnet ut at hver passasjer som beveger seg inn på området, legger igjen 120 kroner i gjennomsnitt. Han mener at dette lett kan fordobles. Det skjer neppe fordi den rådyre kaffe­ latten­ skal bli så mye dyrere,­ men fordi myndighetene er så ekstremt fleksible med å legge til rette for taxfree-salget. Etter at Siv Jenssen fikk konvertert tobakk til vin 1. juli, er vinsalget økt med over 20 prosent.

I løpet av den korte stunden det har tatt å skrive disse linjene­, fylles­ mailkontoen min opp av stadig nye reisetilbud. Ofte påstås det at det er siste sjanse for å få med seg en storslått opplevelse i fjernere strøk.

Siste sjanse kan fort bli en realitet, om vi ikke tar rev i seilene. Jeg gir ikke min støtte til forslagene fra de mest radikale Vårt Land-leserne om å iverksette forbud mot eller rasjonering av flyreiser, men det er sannelig på tide at myndighetene gjør noen tiltak som demper reiseiveren.

Det letteste tiltaket er å droppe taxfree-handelen. Redusert alkoholforbruk ville ha vært en gave til folkehelsen og kunne også hatt indirekte miljømessig virkninger ved at det ble mindre fristende å reise.

Drømmene knyttet til reising kan vi ikke knekke, men likevel må vi kunne ha evne til å si at nok er nok.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 20. AUGUST 2014