Ensidig anti-israelsk

Vårt Land har da valgt å ha et kjempeoppslag 14.8 både på forsiden og inne i avisen: ”Gazakrigen markedsfører israelske våpen”. Om andre våpenprodusenter har fått lignende store oppslag i avisen kan tenkes, men jeg kan ikke huske å ha sett det.

- Israelsk våpenprodusenter venter at den blodige krigen på Gaza vil føre til at våpeneksporten øker, leser vi.

Nå er det ikke uetisk å produsere våpen det er lovlig å bruke i krig. Men når journalist Geir Ove Fonn velger å sitere ord som” palestinere på Gaza og vestbredden i realiteten er blitt prøvekaniner for en israelsk militærindustri som utvikler våpen og kampteknikker som beriker en elite av våpenhandlere og tidligere generaler”, så gir det selvsagt et negativt bilde. At produsentene også får erfaring med forsvarsraketten Jernkuppelen, et forsvarsmiddel som både i Israel og i andre land som kjøper den, kan redde tusenvis av liv med, er en positiv informasjon som ikke nevnes. I en faktaramme om ”Krigens pris” nevnes det hvor mange palestinere som har mistet livet, hva den koster å gjenreise alt Israel har bombet, hvor mange som kan ha mistet jobben, at en halv million er fordrevet, og at den har kostet Israel så langt 9 milliarder kroner.

Ikke et ord om den annen part i krigen eller hvorfor Israel bombet i Gaza. Ikke et ord om israelere som er drept selv om det er færre. Ikke et ord om tusenvis av raketter som er sendt fra Gaza til bl.a. Sderot for å ramme sivile, stikk i strid med folkeretten. I Sderot viser undersøkelser at omtrent alle barna har psykiske problem.

Det minner meg om en annen artikkel av samme journalist for en tid tilbake,”En verden full av murer”. Det er et svært interessant emne, for det finnes et stort antall murer som stater har bygd for å beskytte seg.

Men i faktarammen skiller én seg ut, nemlig Israels mur. Den er den eneste som får en karakteristikk av de som er imot muren, nemlig naboene, det vil si palestinerne. Og karakteristikken er negativ: Apartheidmur.

I torsdagsavisen har også Shoaib Sultan er stor artikkel om ”Støtte til terror”, der han skriver at norske støttespillere til IS ser ut til å ønske at norske muslimer skal få møte problemer i samfunnet, så de i neste omgang kan rekrutteres til den bestialske gruppen.

Ja, IS-gruppen er vel mer bestialsk enn andre islamske grupper. Men også Hamas er ifølge EU en terrororganisasjon som mange nordmenn støtter. Etter det vi har lest har Hamas nylig skutt 30 av sine egne folk for mistanke om samarbeid med Israel. Tidligere har vi lest at Fata-medlemmer har fått beina amputert som straff. Det opplyses at det israelske forsvaret har funnet håndboken som den militære grenen av Hamas benytter, og som viser at Hamas systematisk bruker befolkningen som menneskelige skjold. Og at de oppfordrer sine terrorister til å plassere seg i tett befolkede områder for å få israelske styrker til å slå til nettopp der. (Dagen 7. august 2014). Advarer Sultan mot at norske ungdommer skal ha kontakt med Hamas, eller er deres virksomhet ok?

Eller er han på linje med forstander ved Rabitamoskeen, Basim Ghozlan, som blant annet skrev følgende på Facebook: ”Å demonstrere til støtte for israel i sin krig mot Gazas kvinner og barn, er for meg det samme som å demonstrere til støtte for Anders Behring Breivik mot Utøyas ungdommer”. Og ”Jeg mener de som støtter ABB er onde og de som støtter israel, er like onde”.

I en kommentar i VG peker Anders Giæver på at Ghoslan ser ut til å skrive Israel konsekvent med liten i. – Det er en perfid måte å gjøre uhyggen i utsagnet større på, i følge Giæver..

Sultan skriver i sin artikkel at støtten til ekstremister fra Gulfstatene har stort sett ikke fått mye presse, og det lille som var, ble borte etter ”at Israels krig mot Gaza startet”. Ikke ett ord om hvem som begynte krigen med sine tusenvis av raketter fra Gaza til Israel.

En annen artikkel i VL tirsdag om noe ganske annet, nemlig ”Kirkens kramaktige entusiasme” av Merete Thomassen, finner vi følgende setning: ”Når rakettene suser over Gaza, er det ikke begeistring som løser den umulige situasjonen! ”Suser over Gaza …” Rakettene som rammer barn og voksne i Israel, nevnes igjen ikke. Men de er jo jøder.

Norske medier, aviser, radio og Tv, brakte daglig de første ukene av krigen mellom Hamas og Israel, time for time, detaljerte og gripende beretninger fra Gaza og hva bombene forårsaket av skader, drepte og sårede mennesker. Det er bra. Det burde gjøres i enhver krig.

Men det gjøres ikke. Når Israels krig mot terrorister i Gaza ble skildret i detalj time for time, ja, da får staten Israel der et flertall er jøder, en behandling med sterke, negative følger helt annerledes enn andre land.

Det er i praksis, i sin konsekvens, antisemittisme. Men det betyr ikke at de redaktører som fører en slik linje, har antisemittiske holdninger, slik flere redaktører hadde i mellomkrigstiden. Men dessverre synes denne journalistiske praksis når Israel er involvert, å være godtatt uten problemer. Derfor bør det ikke forundre noen at antisemittismen er økende.