Navnet skjemmer formidleren

Gruppa var tidligere kjent som Den islamske staten Irak og Levanten (Isil) (alternativt Den islamske staten Irak og Syria, forkortet Isis). 29. juni erklærte de en egen stat (kalifat) i disse to landene etter å ha erobret betydelige områder, og gruppa byttet samtidig navn til IS.

Jeg har merket meg at navnebyttet har fått innpass i norske medier, Vårt Land og Dagen inkludert. Dersom det avgjørende for denne beslutningen har vært at man skal bruke det navnet som gruppa selv oppfatter som det korrekte, er det et beslutningsgrunnlag som er for tynt. Navnet «Den islamske staten» formidler noe langt mer enn selve bokstavene, det indikerer at det faktisk finnes en slik stat, noe det ikke gjør.

Anders Romarheim forsker på terrorisme og er en av de få – som jeg har sett – som har reagert offentlig på denne navnebruken: «Det er ikke en stat, og skal ikke bli en stat. Synes ISIL er bedre», skrev han på mikrobloggtjenesten Twitter for noen dager siden.

I et medium som har en ansvarlig redaktør, er det vedkommende som er – nettopp – ansvarlig for det som mediet formidler. Det gjelder også navnebruk. Det finnes nok av eksempler i norsk presse på at vi ikke ukritisk bruker det navnet som navnebæreren foreskriver. Landet med det offisielle navnet Myanmar ble for eksempel i mange år gjengitt som Burma i protest mot makthaverne. I fotballens verden bruker mange «Eliteserien» i stedet for Tippeligaen og «1. divisjon» i stedet for Adeccoligaen. Grunnen er at man ikke vil gi kommersielle aktører gratis reklame.

Jeg jobbet tidligere i Stavanger Aftenblad, og der besluttet vi at Apple-produktene skulle skrives med stor I og resten små bokstaver (Iphone). Begrunnelsen var at Apple bryter elementære rettskrivingsregler for å skaffe seg oppmerksomhet, og det ønsket vi ikke å bidra til. Hva Apple måtte mene om det, var interessant, men ikke avgjørende. Poenget er at det er redaktøren som bestemmer.

Slik mener jeg at norske medier også burde ha håndtert Isil/IS. Å bruke Den islamske staten og forkortelsen IS kan signalisere en anerkjennelse av denne terror-«staten».

Mens jeg ikke har sett noen drøfting av dette på norsk, har journalistinstituttet Poynter skrevet om hvordan amerikansk presse takler denne problemstillingen. En talsmann for telegrambyrået Associated Press (AP) opplyser at de, i stedet for å bruke IS, refererer til gruppa som «militante islamister», «jihad-krigere», «den ledende islamist-militante gruppa som kjemper i Irak og Syria» eller lignende. AP kan også bruke «gruppen som kaller seg selv Den islamske staten». Uttrykket «gruppen» bidrar da til å gjøre det klart at dette ikke er en internasjonalt anerkjent stat, påpeker talspersonen for telegrambyrået.

Anders Romarheim har for sin del bestemt seg for å bruke «terrorgruppa som tidligere var kjent som ISIL».

Associated Press har forstått hvilke signaler navnebruken kan gi – og tatt konsekvensen av det. Det bør norske medier, med NTB i spissen, også gjøre. Trenger man et ekstra argument, kan det jo være greit å minne om at IS allerede er opptatt på norsk. Det er forkortelsen for Internasjonale Sosialister.