Redaktørens vurderingsevne

Redaktør Simonnes presterer det kunststykke å trekke Norsk Luthersk Misjonsambands pressetalsmann inn i en sammeligning med islamsk skrifttroskap. Ottosens debatt med et par represanterer fra MF benyttes om et eksempel på mulige bekymringsituasjoner her i Norge. Åpenbart mener Simonnes at en bokstatro bibletroskap kan etablerer tilvarende dramatiske hendelser anskueliggjort gjennom det vi leser i media av islamske selvmordbombere, sivile som menneskelige skjold, innføring av sharia, dimmistatus og all annen voldelig virksomhet vi leser om dagstøtt i media.

For de fleste i Norge er NLM nokså ukjent. For ordens skyld og for ukjente lesere er NLM en misjonsorgansiasjon som driver i mange land. De har bred internasjonal erfaring, deres virksomhet er åpen og tilgjengelig for alle. Den består da selvsagt av misjonsarbeide i tillegg til humanitært arbeide som helse og undervisning. Det som ikke inngår i NLM arbeide og som heller ikke er mulig å utlede fra NLM bibeltolkning er bruk av våpen. NLM eier ikke et eneste gevær, har aldri benyttet vold i sin misjonsarbeide, hjernvasker ikke sine barn med voldforherligende ideologi og de blander seg ikke inn i andre staters anliggende. Det er ikke-politisk organisasjon og har ingen politiske mål. Dette burde borge for at NLM/Ottosens variant av bokstavtro skriftroskap ikke har noe å gjøre i en artikkel om bokstavtro relgion som analogi til worldwide islamsk terrortrussel. Vårt Lands redaktør forstår åpenbart ikke dette. Han forstår heller ikke at en kobling på analogi mellom NLM og islamske terrorister lett kan misforståes av folk som hverken har livsyn eller kan noe om bibelen. De begynner det etterhvert å bli mange av i vårt livsynsløse samfunn. En misforståelse her vil skape store byrder for barn/unge som er knyttet opp mot NLM. Slike misforståelser har det vært mange av opp i gjennom årene gjennom sekulær stigmatisering av pinsvenner, lestadianere, smittevenner osv.

Som tips til Simonnes vil jeg anføre en betydelig nærmere sammenheng mellom bokstavtro islamisme og deler av de politiske miljøer. I etterkrigstiden har vi hatt en stor politisk vekkelse som erklærte våpen som et hjemlig politisk virkemiddel. Ikke mot fremmed makter men mot egne borgere. Bevegelsen heter AKP-ml og hadde væpnet revolusjon som agenda. Der deres politiske meningsfeller i andre land agerte var ikke dette våpnet til pynt. De ble benyttet til politiske massemyrderier som går Taliban en høy gang. Denne voldsforherligende antidemokratiske bevegelsen hadde ikke noe med hverken bibelen eller koranen å gjøre. Allikevel var den Norges representant for de verste politiske eksesser menneskheten noen gang har opplevd. Jeg merker meg at ingen forstår seg på at det er langt større likheter mellom høyest sekulære politiske partier/miljøer og bokstavtro islam enn det er mellom bokstavtro kristne og bokstavtro islam. Innen våre sekulære miljøer innen politikk/sekulære livsyn er det mulig å bli generalsekratær, redaktører, professorer og andre høye posisjoner i norsk samfunnsliv med en fortid i det som var nynasistenes parallell på venstresiden. En av de største skandalene inne norsk samfunnsliv er at det er mulig å bli generalsekretær i HEF etter å ha planlagt og deltatt i terroraksjoner.

Personlig mener jeg Simonnes svake vurderingsevne skyldes at han er fanget inn av virkelighetsparadigme der de tidligere medlemmer av dennne antidemokratiske og antiytringsfrihet-organisasjonen AKP-ml i altfor sterk grad har fått lov til sette dagsorden. En fortid i AKP-ml burde helt klart, for i respekt for bevegelsens ofre i andre land, etablert yrkesforbud i alle samfunnsledende stillinger. Simonnes trådstart burde heller konsestrert seg om i hvilken grad denne bevegelsens forkvaklede verdier, politiske virkemidler og mål har innfluert på vårt sammfunnsliv når dens medlemmer har fått lov til å innta samfunnsledende posisjoner.