Burmas «Bin Laden» truer demokratiet

Mye positivt har skjedd i Burma siden myndighetene iverksatte reformprosesser i 2011. Nå står religiøs konflikt i fare for å ødelegge den demokratiske drømmen. Med økt ytringsfrihet har også hatefulle ytringer fått bedre vekstvilkår. De siste årene har samfunnsfiendtlighet mot annerledes troende i Burma økt dramatisk, ifølge Pew. Et tegn på dette er oppblomstringen av buddhistisk nasjonalisme.

Den radikale buddhist-nasjonalistiske bevegelsen «969» mobiliserer sterkt for et «buddhistisk Burma». De er pådriverne bak en rekke religionslovforslag som søker å begrense trosfriheten i Burma. Buddhist-nasjonalistiske krefter vil at myndigheter skal beskytte «rase og religion» ved å kriminalisere religiøs konvertering og tverreligiøse ekteskap.

Burma er et sammensatt land, både når det gjelder rase og religion. Landet består av i hovedsak åtte «nasjonale raser» og mellom 100-200 etniske grupper. Theravada buddhismen er majoritetsreligionen og favner ca. 80 % av befolkningen. Rundt 20 % tilhører andre religiøse retninger, hvorav muslimer og kristne utgjør de største gruppene. Å innføre restriktive religionslover for å sikre forrangen til theravada buddhismen på bekostning av andre religioner vil i praksis ikke føre til beskyttelse av hverken rase eller religion. Det vil derimot utsette etniske og religiøse minoriteter for fare og legge en grobunn for økt ekstremisme og hat mot landets minoriteter.

Det nye lovforslaget består av fire lover som politiserer forskjellige aspekter ved religion. Lovforslaget som omhandler konvertering krever at enhver som ønsker å gå fra en religion til en annen, eller ingen, må søke om tillatelse. En lokal komité gis fullmakt til å avgjøre om konverteringen er ekte og frivillig.

Lederen av 969-bevegelsen, monken Wirathu, kalles «buddhismens Bin Laden» og er viden kjent for sine hatefulle ytringer om muslimer. Hvis de nye lovforslagene blir vedtatt, ruller den burmesiske regjeringen ut den røde løperen for 969-bevegelsen.

Over 80 organisasjoner gikk den 12. juni ut med en pressemelding hvor de krever at konverteringslovforslaget forkastes. Rachel Fleming fra Chin Human Rights Organization, initiativtaker til pressemeldingen, sier at «nye restriksjoner på trosfriheten kan føre til seriøse tilbakeslag for fredsforhandlingene [...] Det er en stor fare for at folk fra minoritetsgruppene […] vil oppleve dette som en fortsettelse av den mangeårige «burmaniserings-politikken» praktisert under militærregimet.» Tre av FNs spesialrapportører har også oppfordret burmesiske myndigheter til å forkaste forslaget. De mener det bidrar til å spre religiøst hat.

Norge er tungt involvert i Burma og har bidratt positivt inn i sivilsamfunnets menneskerettighetsarbeid. De siste årene har Norge gått inn med betydelige økonomiske interesser, via Telenor, Statoil og Statkrafts inntog i det nyåpnede markedet. Samarbeidet med burmesiske myndigheter har økt. Dette er positivt. Men det fører med seg et ansvar: Å bygge opp under Norges positive renommé som en nasjon som fremmer menneskerettigheter, ikke bare økonomisk egeninteresse. Siden 2012 har Norge hatt en egen ambassadør for minoriteter. Ambassadøren har som oppgave å fremme rettighetene til tros- og livssynsminoriteter under press. De nye lovforslagene vil sette muslimer, kristne og andre religiøse minoriteter i Burma i stor fare. Hvis Norge mener alvor med å beskytte religiøse minoriteter har de en gylden anledning til å vise det i Burma nå.