Religion i skolen: Ikke tid for en ny K

Skrevet som leder i Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap.

Nasjonalt fagråd for kristendomskunnskap og religionsvitenskap er et samarbeidsorgan for religionsforskning og -undervisning ved universiteter og høgskoler. Fagrådet ser med uro på situasjonen for området religion, livssyn og etikk i grunnskolen og lærerutdanningen, der det er skjedd eller planlegges endringer som kan svekke kunnskapsfeltet kritisk.

KRLE er avsporing. Regjeringen og KrF vil gi grunnskolens religions- og livssynsfag nytt navn og innføre faste prosentsatser for kristendomsdelen av faget. Navnet skal endres fra RLE (Religion, Livssyn og Etikk) til KRLE (Kristendom, Religion, Livssyn og Etikk), og innholdet av kristendomskunnskap i faget skal ligge på 55 prosent.

Men i dagens RLE-fag er kristendommen godt dekket: Fagplanen sier at den skal ha den kvantitativt største andelen av lærestoffet, i tillegg til inndelingen i hovedområder faktisk innebærer at den har like mye plass som de andre religionene og livssynene til sammen.

Skade. Vi frykter at innføringen av en ekstra K i navnet og nye prosentkrav vil kunne skade kristendommens plass i skolen, da både det symbolske i navneendringen og økt satsing på kristendom i forhold til andre religioner og livssyn kan framprovosere økt fritak.

Færre vil da få den kristendomskunnskapen som KrF og regjeringen vil styrke. Endringen vil også kunne føre til en ødeleggende skyttergravskrig, i stedet for fortsatt utvikling av et robust fag med bred tillit, som gir alle elever nødvendig kompetanse om religion, livssyn og etikk i en stadig mer mangfoldig verden.

Norge fikk ny lærerutdanning i 2010. Da ble RLE fjernet som obligatorisk fag i utdanningen og gjort til et valgfag. Dette er et paradoks i vårt flerkulturelle et samfunn, der religion og livssyn får økende aktualitet og gjør det livsnødvendig å bekjempe fordommer med faglighet.

Lærerutdanningen. Den flerkulturelle norske skolen og dens elever trenger lærere som forstår det mangfoldet i livstolkning og de kravene dette stiller til lærere. Vi frykter at dersom RLE blir KRLE, vil det også kunne føre til at færre studenter vil finne det interessant å velge faget, og vi vil kunne få får færre lærere som er kvalifiserte til å undervise om ulike religioner og livssyn – inkludert kristendommen.

Det skolen trenger, er en innsats fra politikerne for å få fagfeltet religion, livssyn og etikk inn som en obligatorisk del av utdanningen for alle lærerstudenter. Dette er verdt en kamp – noe nye prosenter og bokstaver ikke er.

FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 23. MAI 2014