Overbefolkning - vår tids store tabu

I faktaboksen til Nygårdshaugs artikkel leser vi (lenke tilføyd av meg):

• I denne teksten tar forfatteren Gert Nygårdshaug tak i det han ser som vår tids store tabu: Sammenhengen mellom overbefolkning og økologisk bærekraft.
• Han imøtegår blant annet den svenske legen Hans Rosling, kjent for sitt mer optimistiske syn på saken: At befolkningskurven flater ut ved elleve milliarder, og at det finnes nok mat til alle.
• Nygårdshaug peker ut tre grunnproblemer: klimaforandring, fremtidig mangel på fosforbasert kunstgjødsel, samt biologisk artsutryddelse - og fremholder at en begrensning av klodens befolkning er eneste mulige løsning.

Her er noen utdrag fra artikkelen (kursiv i original, lenke tilføyd av meg). Sitat:

Flere ledende økologer har lenge advart mot det som er i ferd med skje. Det er sterke ord forskere som professorene James Elser og Stuart White - begge internasjonalt anerkjente kapasiteter innen økologi og fremtidsforskning - sier: «Hvis vi ikke klarer å redusere klodens befolkning dramatisk og derved senke behovet for kunstig gjødning, vil menneskeheten stå overfor en omfattende hungersnød i en skala som vi ennå ikke har opplevd.»

[...]

Frem til nå har det vært kllimaendringene som har skapt de store overskriftene, mens selve hovedproblemet er blitt fullstendig fortiet. For samtlige av de tre svært alvorlige problemene jeg nå har streifet innom, nemlig 1) klimaforandring, 2) fremtidig mangel på kunstgjødsel og 3) artsutryddelse, har alle én felles årsak: En overbefolket klode.

[...]

Tilbake til professorene Elser og White: «Om vi skal gi et anstendig liv til alle mennesker på jorden i all fremtid, må befolkningen ikke overstige to milliarder. Alt over det, vil uunngåelig føre til en global sultkatastrofe.»

*****

Sitat slutt. Gert Nygårdshaug, Den store tausheten, Klassekampen, 30.05.2014 (side 16 - 17).

Et interessant apropos til ovenstående finner vi i et intervju Dagbladet Magasinet gjorde med med professor Harald Kryvi 09.05.2009. Den resulterende artikkelen heter Menneskeeksplosjonen, og innledes slik (lenker tilføyd av meg). Sitat:

— Hvis vi analyserer de store problemene som verden står overfor i dag, som temperaturøkning og stigende havnivå, som ødeleggelse av regnskog, utryddelse av arter og rovfiske, som fattigdom, tørkekatastrofer og mangel på rent vann, viser det seg at det i høy grad er én grunnleggende årsak. Overbefolkning. Det er rett og slett altfor mange mennesker på jorda.

Det er biologiprofessor Harald Kryvi (64) ved Universitetet i Bergen som mener dette, og han er ikke alene. I april ble den legendariske BBC-programlederen David Attenborough kritisert for å fronte den omstridte tenketanken Optimum Population Trust. Den britiske organisasjonen har som mål å begrense antall mennesker på jorda og beskylder verdens ledere og miljøvernorganisasjoner for å unnlate å diskutere det egentlige problemet — den eksplosive befolkningsveksten.

— Noen må reise disse spørsmålene, selv om de er ubehagelige. For realiteten er at menneskene er i ferd med å undergrave sin eksistens, sier Harald Kryvi. Han mener at miljøbevegelsen og politiske ledere bare tar opp symptomene på problemene verden står overfor.

— Man legger sminke på åpne sår i stedet for å kurere. Den diskusjonen som pågår nå om klimatrussel og temperaturøkning, er etter mitt syn grenseløs uinteressant og meningsløs hvis vi ikke diskuterer årsaken til det hele. CO2 og temperaturøkning er egentlig ganske uviktige spørsmål.

*****

Sitat slutt. Menneskeeksplosjonen. Intervju med professor Harald Kryvi, Dagbladet Magasinet 09.05.2009.

Min kommentar: Og fordi det slett ikke er utenkelig at Kryvi, Elser, White og Nygårdshaug har rett når de antyder at overbefolkning er en tikkende bombe som kan komme til å påføre oss en katastrofe av et omfang vi - i hvert fall i et worst case scenario - knapt er i stand til å forestille oss, bør vi forlange av våre ledere at problemet tas på alvor.

Ett av flere nødvendige tiltak, er å få satt en stopper for den korttenkte (men fra enkelte hold bevisste og eksplisitt uttalte) strategi som går ut på å dumpe overskuddsbefolkningen fra raskt voksende land i Asia og Afrika i naboland eller i Vesten.

Mye tyder på at f.eks. Bangladesh følger en slik linje, jamfør følgende fra South Asia Analysis Group: «BSF argues that Bangladesh intentionally allows its national[s] to migrate to overcome the problem of population explosion».

Og her er hva Open Democracy, for mer enn ti år siden, skrev om saken i sin artikkel The folly of mass migration (01.05.2003, lenker i original, fete typer tilføyd av meg):

However, some particularly failing societies are turning to mass emigration to solve the problems they are unable to solve for themselves. In 2000, the then president of Bangladesh, Sheikh Hasina, was asked by the Los Angeles Times how the country was going to feed, clothe, house and employ the expected doubling of her population by 2050. She replied:

«We'll send them to America. Globalisation will take that problem away, as you free up all factors of production, also labour. There'll be free movement, country to country. Globalisation in its purest form should not have any boundaries, so small countries with big populations should be able to send population to countries with big boundaries and small populations.»

Slike befolkningseksploderende land må tvinges til å ta ansvar for utviklingen på sitt eget territorium. Det er uakseptabelt at de ganske enkelt satser på å skyve problemene sine over på andre.

Dessverre ser det ut til at det finnes vestlige selvhatere hvis kynisme er stor nok til at de faktisk applauderer nevnte strategi.

Når det er sagt vil jeg gjerne også tilføye: Vi i det rike Vesten kan ikke være oss selv nok; vi har et ansvar overfor våre medmennesker, og vi har en moralsk forpliktelse til å bidra til å løfte andre ut av fattigdom og nød. Vestens selvutslettelse vil imidlertid være et usedvanlig dårlig bidrag i så måte.

Ovenstående er opprinnelig publisert som en kommentar på HonestThinking.