Et viktig statsbesøk fra Tyskland

De fleste statsbesøk er pliktøvelser eller rene høflighetsvisitter som UD og Slottet sørger for blir avviklet uten at noen føler seg støtt eller glemt. Det er et spørsmål om protokoll, og den slags har vi erfarne byråkrater til å ta seg av.

Men noen statsbesøk, som det forestående besøk av den tyske forbundspresident Joachim Gauck, er noe mer. Som statsoverhode er han egentlig hevet over politikken, men hans besøk vil gi positive politiske impulser og være bra for både det kulturelle og økonomiske samarbeidet. Dessuten er Joachim Gauck en uhyre interessant personlighet.

Men la meg først understreke det ikke alle er klar over, ikke engang en tidligere forsvarsminister som mente at Nederland var viktigst for Norge i EU og NATO. Det var måten hun frasa seg et ikke-aktuelt kandidatur til NATOs generalsekretær på. Ikke engang våre nordiske naboer, som vi deler et flott ambassadekompleks i Berlin med, støtter Norge så aktivt i EU som tyskerne gjør.

Det begynte allerede med Willy Brandt og fortsatte med skiftende tyske og norske regjeringer. I dag er det en kristelig-demokratisk forbundskansler, Angela Merkel, og hun har et like godt forhold til statsminister Erna Solberg som Jens Stoltenberg hadde til Gerhard Schröder.

Grunnfestet. Mens høyrepopulistiske partier og venstreekstreme gjorde det så skremmende godt i valget til EU-parlamentet i Hellas, skilte Tyskland seg ut. Riktignok kom noen ekstreme småpartier inn i Europa-parlamentet takket være Forfatningsdomstolens kjennelse, men kristelig-demokratene og sosialdemokratene holdt stillingen. CSU i Bayern fikk en ørefik, noe som kanskje skyldes at de har gitt motstanderne ammunisjon. Totalt sett er det tyske demokratiet grunnfestet, og tysk økonomi går bra. Men Angela Merkel må selvsagt ta hensyn til velgerne som er skeptiske til at de skal betale for land som ikke holder orden på sin egen økonomi.

Gass. LO har nesten alltid hatt et bra forhold til den tyske fagbevegelse, og forbindelsene i næringslivet er viktige. Tyskland er den viktigste avtaker av Nordsjø-gassen, og tyskerne tar også norsk fisk, selv om vi måtte innse at lutefisk neppe ville bli den store schlager i Tyskland til tross for at kronprins stilte opp på en lutefisklunsj i Munch`s Hus i Berlin. Tyskland er og forblir vår viktigste handelspartner. Og etter hvert vil også de kulturelle forbindelser bli enda mer utdypet. Norske billedkunstnere, forfattere, musikere og operasangere gjør seg allerede sterkt gjeldende i Tysland.

Joachim Gauck er en mann som står med begge bena rotfestet i denne virkelighet. I likhet med Angela Merkel har han sin bakgrunn i DDR, og det er viktig i en tid da øst-vest-forbindelsene på grunn av Ukraina-krisen er blitt forverret. Gauck er av yrke prest og deltok aktivt i borgerrettighetsbevegelsen i DDR. Han var en av stifterne av Neues Forum som spilte en viktig rolle i «Die Wende» - den fredelige avvikling av DDR-diktaturet.

Stasi-arkivene. Han ble den første leder for gjennomgangen av Stasi-arkivene og bidro til et gjennomgripende oppgjør med fortiden da det ble avslørt hvem om hadde tystet på hvem. DDR var det tyskerne kaller en «Unrecht-Staat», en stat som brøt menneskerettighetene og der seks av 15 millioner hadde sine mapper, det vil si de ble overvåket.

Familiemedlemmer anga hverandre, og kolleger sladret på kolleger. Åpenheten var en smertefull prosess, men skapte renere forhold enn i de andre tidligere kommunistland der arkivene ble holdt hemmelige og misbrukt partipolitisk. Etter å ha gjennomført denne jobben på en forbilledlig måte ble Gauck leder for organisasjonen «Gegen Vergessen – Für Demokratie» som skulle hindre at DDR-forsvarerne fikk det som de ville.

To tyske presidenter har måttet trekke seg tilbake på grunn av uheldige uttalelser og mistanke om korrupsjon, men da den siste, Christian Wulf, måtte gå av - riktig i dag frikjent -var det Gauck som rykket inn. Han er en president som begge de to store partier nå slutter opp om, og han er ikke redd for å komme med uvanlige utspill som da han sa at Tyskland måtte ta ansvaret også militært for operasjoner som FN, EU og NATO satte i gang utenfor Europa. Dette var ikke på noen måte uttrykk for en ny tysk militarisme, som enkelte mistolket dette som. Tyskland er fortsatt det mest antimilitaristiske land i Europa, og Gauck står med begge bena trygt festet i denne tradisjon.

Skjulte forbindelser. Ut fra sin erfaring med DDR-diktaturet mente Gauck at Die Linke som er arvtaker etter det øst-tyske kommunistpartiet SED, burde følges nøyere av overvåkingstjenesten, ikke på grunn av hva deres politikere sa, men som følge av kritikkverdige forbindelser om de forsøkte å holde skjult. Det førte til at Die Linke ikke ville støtte Gauck da han ble valgt til ny president i 2012. Det kan han godt leve med.

Joachim Gauck har gått i bresjen for å forbedre forholdet til nabolandet Tsjekkia der den tidligere president var kritisk både til Berlin og til EU. Under et statsbesøk i Praha i mai i år rakte Gauck og hans tsjekkiske kollega, Milos Zeman, hverandre hånden og lovet å samarbeide for et enda bedre forhold mellom de to nabostater.

I sin tale på Karls-universitetet i Praha og et besøk i den tidligere konsentrasjonsleiren Theresienstadt så vel som i et seminar i serien «Vaclav Havel European Dialogues» markerte Gauck at han representerte et Tyskland som tsjekkerne kunne tole på.

Tyrkia. Gauck besøkte før dette Tyrkia og nølte ikke med å si hva han mente om demokrati og menneskerettigheter, men så var hans samtalepartner og vert den tyrkiske president Gül som har distansert seg fra statsminister Erdogan. Gauck møtte også representanter for borgerrettighetsgrupper.

Selv det sterkt antityske Hellas nølte ikke Gauck med å dra på statsbesøk til. Han forsøkte å forklare EUs og Tysklands politikk, blant annet i en viktig tale i Akropolis-museet i Athen. Men det har åpenbart vært en treg materie siden både høyre- og venstre-ekstreme gjør det så sterkt i Hellas.

Mellom Tyskland og Norge er det ingen problemer, så her er det bare spørsmål om å bygge videre på det gode grunnlag som allerede er lagt.

Katolsk. Med seg til Norge har forbundspresident Gauck med seg sin samboer, journalisten Daniela Schadt. Men han er ikke skilt fra sin kone, Gerhild Radtke, som han har fire barn med. Den slags vekker ingen særlig oppsikt i Tyskland bortsett fra i erkekonservative katolske kretser. Det sier adskillig om hvor langt det tyske samfunnet er kommet.