Politi og frimureri

I lørdagsbilaget ”God helg” presenteres Frimurerlosjen over hele 12 sider av en kvinnelig journalist, som på grunn av sitt kjønn, ikke får være med på et informasjonsmøte som den mannlige avisfotografen blir invitert til.  Fotografen takker av den grunn nei til invitasjonen. Allerede der er det noe som skurrer

De intervjuede losjebrødrene virker for så vidt i utgangspunktet både åpne og joviale, og de kommer med mange positive ytringer om det personlige utbyttet de selv har hatt av medlemsskapet.  Det er i første rekke snakk om personlighetsutvikling og oppøvelse i etisk bevissthet, får vi vite.  Hemmeligholdet blir forklart med at inntredenen i hver ny grad (av i alt 11) på forhånd skal være ukjent for medlemmene.  Derfor kan de ikke si noe om hvilke ritualer som anvendes.

Når losjemedlemmene blir kjent med at avisens journalist også har snakket med en avhopper – Roger Karsten Aase (som i 2009 utgav boken Frimurernes hemmeligheter) - er det imidlertid slutt på imøtekommenheten.  Og det til tross for at det var Frimurerlosjen selv som hadde invitert Fædrelandsvennen til samtale.  Ja, den lokale "ordførende mester" forlanger sågar å få redigere intervjuet.  Når han blir opplyst om at det er i strid med avisens redaksjonelle prinsipper, krever han losjebrødrenes sitater slettet!

Før det kommer så langt, har et av temaene vært det mulig uheldige kameraderi som kan oppstå i et fellesskap ingen utenforstående har innsyn i.  Hva med de medlemmene som for eksempel er politifolk eller dommere – når de blir stilt overfor saker der losjebrødre er involvert?  Ikke noe problem, ifølge de lokale frimurer-representantene i Kristiansand, samtidig som de toner ned antallet medlemmer fra politi og påtalemyndighet.  Fædrelandsvennens egne undersøkelser viser likevel at en rekke nåværende og tidligere representanter for ordensmakten står oppført i medlemsregisteret (i tillegg til bl.a. en del advokater, leger og prester).

I dagens utgave av avisen er lederen av Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad, intervjuet – og hva sier så han?  Jo – at "det er problematisk å være i politiet og samtidig være medlem av Frimurerlosjen" – og han fortsetter: "Når loven skal være lik for alle, og det oppstår en situasjon der en politimann skal håndheve loven overfor en av sine losjebrødre, mener vi det kan oppstå problemer".

Avhopperen Roger Karsten Aase er enig – og kommer også med et egenerfart eksempel.  Han ble en gang stoppet i en fartskontroll etter å ha overskredet fartsgrensen.  Politibetjenten som stanset ham, var selv losjemedlem – og da denne så hvem fartssynderen var, fikk sistnevnte kjøre videre uten å få bot.

Jeg tviler ikke på at de fleste vil være i stand til å holde orden på sine ulike roller – men hvordan kan vi – allmenheten – vite noe sikkert om dette?  Hemmeligholdet innebærer en potensiell risiko for kameraderi, siden risikoen for at utenforstående noen gang vil kunne oppdage det, er minimal.  Dessuten – og det er kanskje det aller viktigste: Om det blir kjent hvilke politifolk, dommere og andre myndighetspersoner som er praktiserende frimurere, vil det være en betydelig fare for at den nødvendige tilliten man er avhengig av å ha i slike stillinger, blir radikalt svekket.