Verdidebatt

Omskjæring: Endelig kvitt dem!

Jødeparagrafen var ikke nok. Ei heller Donau i 1942. Nå kan endelig jødene fordrives, i humanismens navn.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Jøder har vel aldri blitt helt akseptert her i landet. De drepte jo Kristus, og har holdt seg med mystiske riter, må vite.

Jødeparagrafen klarte ikke å stenge dem ute. Henrik Wergeland ødela sin faders verk ved å plage oss med sin Julaften *) og annen projødisk propaganda.

Jøden var jo et skjellsord i handel og vandel. Godt hjulpet av gode nordmenn klarte Vidkunn Quislings flokk å sende brorparten av denne norske minoriteten ut av landet med Donau i 1942. Andre gode nordmenn kunne by på eiendelene deres for en billig penge. Men tror du ikke noen klarte å snike seg over til Sverige. 27 av de deporterte til dødsleirene kom seg også tilbake.

Fortsatt er de en kvise på samfunnets velfødde rumpe, og antisemittismen vokser på ny.

Endelig - i humanismens navn - har vi funnet den endelige løsning som Hitlers drabanter aldri fant. Religionen deres plager små guttebarns forhud. Erwin Kohn sammenligner smerten med ørekutting og tannregulering på friske barn av begge kjønn. Men da har han åpenbart ikke forstått at religionsfrihet ikke skal ha samme vern som kosmetiske verdslige kroppsjusteringer.

Mennekerett

Religions- og trosfrihet er sentrale bestemmelser i FNs menneskerettighetskonvensjon og Den europeiske menneskerettighetskonvensjon. Den siste er dessuten norsk lov gjennom Menneskerettighetsloven.

På den annen side står barnekonvensjonen, som skal sikre at barnets beste blir oppfylt. Den er også norsk lov. Småbarn skal helst ikke si au, eller gråte en liten skvett.

Et dilemma oppstår når en rett står mot en annen rett. Et valg må tas.

Hva er egntlig barnets beste, et lite snitt som alle disse småjødene har levd godt med i 5000 år - eller oppbrudd, der foreldre enda en gang i historien skal tvinges ut av et land mot ukjent mål?

Og barnet? Tja, er det bedre at det blir omskåret langs en landevei, enn under trygge kår i en menighet der det ivaretas fra fødsel, gjennom barndom, ungdom, manndom, alderdom og død.

Mange kaller meg antisemitt fordi jeg kritiserer Israels politikk i Gaza og på Vestbredden. Men like lite som jeg laster den enkelte jøde for Israels politiske valg, vil jeg akseptere at humanister - nå i Venstre - skal fordrive vår hardest prøvde minoritet!

Skam over humanistiske skylapper som hindrer syn for dypere verdier!

Terje Marøy

Borgerrettighetsaktivist eremitus

*) Min salig faders gjenfortelling av Wergelands Julaften for 60 år siden er mitt første minne fra norsk litteratur. Minnet følger meg til min død, som jeg øyner et sted der fremme, ikke lenger så langt unna. Dette minnet er en god følgesvenn - og har alltid vært det.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt