Å være tro

De tunge fagene f.eks sykepleie har i sin grunntanke menneskenes liv og lære som forbilde.

Den høyerere mening med tilværelsen balanserer mellom liv og død.

De kvinnedominerte yrkesfagene forholder seg til andre mennesker, til samfunnet og til verden forøvrig.

På 70- tallet var husmorrollen lite attraktiv. Det var få barnehageplasser, og besteforeldre stilte opp når mødrene arbeidet.

Innenfor den kristne virksomheten var ekteskapet av stor verdi. De store barneflokkene  fra 1900-1925 ble redusert.

Barna fra 1930 til 1960 var som regel to-tre søsken.

Mange menn og kvinner hadde opplevd besteforeldre med 10-12 barn. Nå skulle de selv etablere familie.

De valgte å være en del av samfunnslivet på alle måter.

Med "doktorgrad" i familieliv og gårdsarbeid, ble den formelle utdanningen skjøvet til side.

De skapte arbeidsplasser, produserte maten og dyrket etter behov.

Ingen spurte om anerkjennelse, men alle ville snakke med dem. Det var ikke koseprat.

De levde et naturlig liv hjemme og i samarbeid med andre. Kokte mat til selskaper, serverte i begravelser eller pyntet graver til familien og leverte tekstiler og søm til andre.

Omgitt av naturen, dyrene og menneskene utgjorde de storsamfunnet.

De reiste til markedet på lørdager og solgte frukt og bær, snakket med nettverk og fanget opp nyheter.

På søndag tok de på seg finkjolen og reiste til kirken.

Dyra ble nok ikke glemt,  man dagen ga frihet. Broderiet var borte fra søndagskaffen.

Det fikk ligge til uken etter.

Den dysfunksjonelle personligheten hadde vanskelige kår.

Kjøpetrang og festetrang var ikke utbredt, spiseforstyrrelser og diabetes likeså.

Fristelser var forfengelighet. Det ble snakket bort.

Man hadde sterk selvdisiplin og arbeidskår.

Kvinner levde et hardt arbeidliv på linje med de fleste menn. Barna ga ro og hygge.

Omsorg og pleie ble løst i de ressurssterke familiene.

Økonomien ble holdt i hevd.

Det utflytende skjedde på midten av 8o- tallet.

Status ble et verdibegrep.

Hjemmet var preget av mor. Mildt, lunt, sharmerende og inkluderende.

Ikke av en dominerende far, med tøfler, avis, tv og lært hjelpeløshet.

Tosomhetens bevegelse, frihet, lyster, behov, plikter, ansvar og balanse.

Det funksjonhemmede samfunnet ble en gryende spire.

Utdanning er livslang læring satt i system.

Yrkesliv er livslang læring satt i system.

Hjemmet er kjærlighet og funksjonalitet satt i system.

Verken utdanning, yrkesliv eller hjemmet har plass til dysfunksjonalitet.

Det må velferden ta seg av.

Rus er et offentlig anliggende. Kjøperus, spiserus, kjørerus, festerus eller gaterus.

"Meld til os",, sier politiet.

Dysfunksjonelle ruser seg når de ikke kan nås av ansvarlige.

Da slipper man å foholde seg til andre, og til seg selv.

Når feighet signaliseres som samvittighet, er det best at den enkelte situasjonen,  ikke nasjonen bestemmer utgangen.