Kristne og alkohol

Først må jeg få redegjøre for mitt syn på alkohol. Bibelen taler om mennesker som drikker vin (med alkohol) som noe helt greit og naturlig (selvsagt kultur inn i bildet her), men også om et klart og tydlige måtehold. Det er også eksempler på avhold som med Johannes døperen og den som tok nasireèr-løftet (Samson f.eks). Så det handler ikke om at å drikke alkohol er synd eller ikke. Det er en samvittighetssak. Altså hva du har tro for selv ovenfor Gud og andre mennesker. Jeg har derfor ikke noe problem med de som kaller seg kristen og tar seg et glass i ny og ne. Jeg har selv vært der, og kanskje jeg finner det i min samvittighet at jeg vil kunne ta meg et glass en gang i framtiden.

Men nå er jeg altså overbevist om at totalavhold er det rette for meg. 

Hvorfor det? Jo, fordi jeg har innsett at det er stor kraft i eksempelets makt. Det er ikke til å slå under en stol at vårt land (og mange andre land) sliter med usunne alkoholvaner som påfører samfunnet, familier, og enkeltmennesker enorme økonomiske og sosiale skader og tap. Utgiftene relatert til virkningene av alkoholmisbruk er langt, langt høyere enn inntektene fra alkoholavgiftene. Langt over det dobbelte.

For ikke å snakke om de menneskelige lidelsene som følger av alkoholmisbruket.

Så har kirken og de kristne tradisjonelt vært tydelige på dette området. Nå er det dessverre andre tider. Mange kristne, også ledere, har en tvetydig og lettvint holdning til og omgang med alkohol.

Dessverre så er det en del som ikke lar sin egen ignoranse og likegyldighet til alkohol forbli en privatsak, men de vil derimot aktivt promotere denne.

De er på facebook, på blogger, er aktive i ungdomsmiljøene i kirker og menigheter for å dra med andre på ølbrygging, øl- eller vinkvelder, gutte- eller jenteturer hvor pubben og noen glass i hyggelige lag er det naturligste. Samtalene rundt disse sitt bord vil ligne forveksling likt samtalene som foregår rundt kirkefremmede sine bord. Og dessverre vil mange av disse også delvis sjangle i gaten, rope ut groviser og søle kebabbdressing på skjorten sin på vei tilbake til hotellrommet, der de våkner med skallebank og dårlig samvittighet (kan vi håpe) dagen etter.

Så føler vi oss støtt om noen kaller oss kristne dobbeltmoralister?

Jeg har ved flere anledning diskutert mitt avholdsstandpunkt med kristne brødre og søstre. Og det som slår meg er iveren etter å fastholde en livsstil som helt klart har potensiale å lede unge mennesker ut i liv som kanskje ender i rennesteinen. Man hevder sin rett basert på bibelske historier og vers. Videre vil man kanskje til og med påstå at det er for at folk utenfor kirken skal se hvor normale og kule vi er. Og selvsagt er det måtehold.

Man later som man er gode eksempler for hvordan ha et sunt forhold til alkohol. 

Mitt spørsmål er hvordan det å promotere drikking av alkohol i alle slags sammenhenger kan være et sunt alkoholbruk? Hva forteller øl- og vinglassene i alle bilder på Instagram og Facebook andre mennsker om hva det vil si å kose seg eller ha det kjekt sammen (som kristne)? Hva forteller det om rommet for å være avholdene? Eller kunne innrømme at man sliter med alkohol og skulle ønske at kirken i det minste var et fristed for akkurat dette presset som allerede er så stort utenfor kirken?

Jeg har et problem med å forstå de som hevder seg å være kristen og ikke ser at andres ve og vel bli satt i fare ved den livsstilen og friheten man krever i det offentlige rom. Og når man så også aktivt rekrutterer andre til denne livsstilen og utsetter unge for fristelsene og utfordringene som følger, da blir jeg som kristen leder provosert og skriver et lengre, sint og ærlig innlegg på Verdidebatt.

Værsågod