Problemer med mangfold, Simonsen?

Søndag kveld kunne vi glede oss over en fantastisk feiring av Grunnlovsjubileet på NRK. En feiring av at arbeidet med Norges grunnlov startet for to hundre år siden. Da NRK slapp til flere talere med sine budskap om viktigheten av å få være seg selv i et mangfoldig Norge anno 2014, gledet det mange av oss som satt klistret til fjernsynsskjermen. Men ikke alle lot seg begeistre, og på Twitter raste kommentarene mot at Marte Wexelsen Goksøyr fikk fremføre sin ramsalte kritikk av sorteringssamfunnet fra talerstolen. Marte sa blant annet:

[ «Norge har tatt mål av seg å bli verdens mest inkluderende samfunn. Slik jeg ser det lever vi i et ekskluderende samfunn. Det er oss, og de som er annerledes. Er ikke alle annerledes? Da jeg begynte i barnehagen, ble jeg integrert – de andre bare begynte. Integrert, betyr det at jeg egentlig ikke hørte til? ]

[ I vårt samfunn prøver vi å utrydde folk med Downs syndrom. Vi har teknologi til å oppdage at barnet har Downs før det blir født. Det resulterer i at nærmere 90 prosent av norske kvinner som får påvist Downs syndrom hos fosteret, tar abort. Igjen må jeg spørre: Hører vi ikke til? ]

[ Mennesker med det vi kaller utviklingshemning, har ikke rett til utdanning utover videregående skole. Tror noen at jeg slutter å lære etter at jeg har fylt 19 år? Er det noen mennesker som er mer ønsket og verdifulle enn andre?» ]

Dagbladets Marie Simonsen skrev på Twitter at hun var «overrasket over at #grunnlovsjubileet inneholdt appell mot sorteringssamfunnet». I flere påfølgende tweets begrunnet Simonsen det med at hun ikke skjønte hvorfor man frontet en så betent sak i en slik sammenheng. Da en tvitret til Simonsen at han syntes det var skremmende og skammelig hvordan noen skyver de med Downs fremfor seg i debatten om sorteringssamfunnet, skrev Dagbladet-kommentatoren at hun var enig i det og at hun «ikke forstår at arrangøren ikke ser det». Det er en respektløs holdning ovenfor et menneske som har holdt en tale ved et grunnlovsjubileum og det stikk motsatte av inkluderende. Er budskapet da at man ikke skal høre på Martes appell fordi hun har Downs?

Flere av de andre talerne på Grunnlovsjubileet ytret sine politiske budskap til applaus fra de fremmøtte, blant annet Birgit Skarstein som kritiserte enkelte sider ved velferdsstaten vår. Ayesha Wolesmal kom med sine perspektiv på et pluralistisk, inkluderende og mangfoldig Norge. Spesielt Wolesmal sin innstendige oppfordring om mer mangfold falt i god jord hos Marie Simonsen som tvitret ivrig om det Wolesmal sa. Jeg forstår ikke hvorfor dette mangfoldet ikke også burde omfatte Marte Wexelsen Goksøyr og hennes rett til å ytre seg.

At Simonsen og Goksøyr har ulikt syn på sorteringssamfunnet, er ikke noe nytt. Det nye er at Simonsen ikke vil at sin meningsmotstander skal få slippe til i den offentlige debatten, slik hun gjorde under Grunnlovsjubileet.  For er det ikke nettopp det Grunnloven vår handler om: at ulike meninger kan brytes fritt i offentligheten? Da er vi ikke alltid enige, og det må vi tåle.

Om man er enig eller uenig med Marte Wexelsen Goksøyr er ikke det vesentlige. Uansett var hennes tale i går kveld etter min mening den beste av talene som ble holdt, fordi den røsket tak i oss og utfordret noen grunnleggende måter å tenke på utover de vanlige festordene. Det er jo det som har kjennetegnet vår historie siden Grunnloven ble til; at vi tåler å debattere med hverandre. Da må vi også få inn perspektiver som ikke alltid stemmer helt overens med vår egen tenkemåte.

Jeg er glad for at NRK og arrangørene av Grunnlovsjubileet valgte å ta denne tanken om mangfold og inkludering på alvor, og håper mange flere tar Martes tale til refleksjon – det gjør i hvert fall jeg.