Ragnar Sjølie - kristenfolkets brobygger

Som gammel PR-mann må jeg bare riste på hodet av den mangel på evne til kommunikasjon og relasjonsbygging som er utvist fra presteskap såvel som kristen redaksjonsledelse de siste dager.

Kan man virkelig tro at Ragnar Sjølie inviterte meg til Mortensrud kirke uten å ha vurdert sjansene for gevinst og utbytte for en stadig mer marginalisert "folkekirke"? Faktum er at det var jeg som tok en risiko på vegne av min egen "sak", men som nå håpet at en sivilisert samtale av dette slag kunne bidra til å svekke risikoen ved å hete Fragell - en daglig utfordring som ikke svekkes av en Vårt Land-redaktørs advarsel om at "grensen er nådd".

Ragnar Sjølies spesielle evner til å ivareta sin egen tros plass i samfunnet, opplevde jeg for første gang da jeg som 19-åring drev en av mine første vekkelseskampanjer på hans hjemsted Ski. Det var Sjølie som sørget for annonseringen, blant annet ved hjelp av et høytaleranlegg på bilen vi kjørte rundt med.

Senere driftet han en av kristenfolkets første radiokanaler,IBRA Radio (hvor jeg også var gjest som predikant), var mannen bak TV-serien Gudesens konditori (hvor jeg var gjest som leder for Human-Etisk Forbund), var leder for TV Inter, som gjorde pinsepredikanten Egil Svartdahl til en av landets mest populære pastorer, arrangerte konsertserien Minns du sangen, som fylte Oslo konserthus gang etter gang - og hvor jeg også var invitert gjest, fordi min fars, Øivind Fragells sanger ble fremført.

Så kan man spørre om ikke jeg heller burde klappe i hendene når en så effektiv formidler av kirkens syn og interesser ble tilsidesatt på Mortensrud. Svar: Hvorfor skal jeg førstkommende mandag spasere fra gamlebyen i Villajoyosa og opp til Solgården for å spille minigolf med presten, kirketjeneren, et par viltre ateister, en antroposof, og en del ganske normale mennesker?

Hvorfor rusler jeg opp i kirken etterpå og spiser vafler (og riktignok håper at presten leser et dikt istedet for et bibel-ord)? Jo, fordi mennesker er viktigere enn hva de tror - og hva de ikke tror.