Simonnes avlegger i «Nøytralitetens år» (Vårt Land 31.12.) Human-Etisk Forbund (HEF) visitter i samme åndedrag som han nevner livssynsnøytralitet og verdigrunnlag. Underforstått, livssynsnøytralitet kan også innebære verdinøytralitet, en kjent og kjær misforståelse i denne avisens spalter.
Når han også nevner at Human-Etisk Forbund hevder at organisasjonen ikke er fiendtlig innstilt til religion, men er åpen på at den vil fjerne alt fra det offentlige rom som smaker av at kristen tanke har en forrang, tvinger han også fram en presisering som burde være unødvendig. Er det tankeforbud vi ønsker?
Vi skiller. Jeg tror Simonnes vet utmerket godt at det er konkrete privilegier og forskjellsbehandling i offentlige fellesinstitusjoner vi er opptatt av å fjerne, ikke tanker. Heldigvis er likeverd i denne sammenhengen for mange også et resultat av kristen tanke.
Når noen skriver om fjerning av religion i det offentlige rom, forstås det av mange som fra offentligheten. Jeg håper derfor sjefredaktøren har fått med seg at vi i debatter forsøker å skille mellom samfunn og stat, mellom et yrende, fritt religiøst liv på gater, torg og i menigheter - og offentlige fellesinstitusjoner. Så igjen, når vi argumenterer for livssynsmessig tilbakeholdenhet i offentlige fellesinstitusjoner, så betyr det ikke noen som helst begrensninger i verken tankeliv eller i samfunnsliv for øvrig.
Retorisk. Verdigrunnlaget til en nasjon er lett å fjerne, men hva skal det erstattes med, spør Simmones retorisk. Har noen argumentert for å fjerne verdigrunnlaget for Norge? Hvorfor skulle noen ønske å fjerne verdiparagrafen i Grunnloven som nevner rettsstat, demokrati og menneskerettigheter? Noe helt annet er diskusjonen om hvor klokt det er i Grunnloven å antyde en livssynsrelatert eiendomsrett til disse juvelene i et sivilisert samfunn. Som den kristne menneskerettseksperten Tore Lindholm har hevdet: «Dersom vi i Grunnloven, politikkens og rettens grunnstatutt, påberoper oss 'vår kristne og humanistiske arv' så knesetter vi jo nettopp ikke noe felles verdigrunnlag som har eller kan få velbegrunnet, stabilt oppslutning i det moderne norske samfunn.»
Skal samfunnet endres bare fordi 80.000 medlemmer i Human-Etisk Forbund ønsker det, spør sjefredaktøren videre. Selvsagt ikke. Kun dersom ønskene innebærer menneskerettslige prinsipper som er tilpasset et moderne demokrati preget av mangfold. Aktiv medvirkning fra fellesskolen til deltakelse i religiøse handlinger i skoletiden, er ikke et spørsmål om følelser verken hos foreldre eller lærere. Det dreier seg om hvordan en fellesskole skal forholde seg til verdier som likebehandling og være en samlende kunnskapsinstitusjon for en mangfoldig elevflokk.
Antikvarisk. Oppsummert håper jeg ikke Simonnes er falt tilbake til det antikvariske synet at individer eller samfunn ikke kan ha verdier uten å tilhøre et bestemt livssyn. Livssynsnøytralitet i statlige og kommunale institusjoner innebærer ikke fravær av verdier, men en vektlegging av fellesverdier på tvers av livssynsforskjeller.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 4.1.2014
