Jesus i drittdrømmeland

Jesus er veien, sannheten og livet. Men hva hjelper det når vi vet vi blir lurt, men villig lar oss lure likevel fordi løgnen er fellesskapets språk?

Snart er det jul, og i Göteborg kan du i år julehandle med hjertet. Og er det ikke det vi vil: Tro at det er sånn? At noen vil ha mitt lille hjertet? Om jeg så må reise helt til Göteborg for at noen vil ta det i mot? Jo, vi skal drømme drømmen, handle med hjertet og trekke kortet.

Det er ikke drømmene våre det er noe galt med. Vi drømmer om kjærlighet, nærhet og felleskap. Ingenting i veien med det. Problemet er at drømmene våre er pakket inn i glanset papir. De har fått en prislapp, og vi forventes å betale det de koster. Et nytt kjøkken betyr ikke et kjøkken, men en stemning. En jakke er ikke en jakke, men en billett til aksept. Iphone er ikke bare er en smarttelefon, men et felles språk. Og slik blir våre drømmer drittdrømmer. Drømmer om fellesskap og nærhet pakkes inn i pent papir og legges under juletreet. Men når vi pakker opp, er det bare en Iphone der. Vårt felles språk er ødelagt av løgnen den ble pakket inn i.

Men jeg vil ikke være med! Jeg vil ikke! Jeg orker ikke tanken på at fire unger skal lures av et system jeg ikke tror på. Så ingen leketøyskataloger dumper ned i vår postkasse. Ingen byturer før jul. Ingen jul i svingen. Ingen pakkekalender. Jeg må protestere: Jeg torpederer mine barn med reklamens brutte løfter. Jeg forteller om kosedyr som blir sydd av barn som må jobbe og ikke får gå på skole. Jeg er den ubarmhjertige mammaen som forteller om elektroniske leker som ikke er ment for å vare fordi noen vil tjene mer penger. Store øyne ser på meg og synes verden er fæl. Men når de ser naboungenes nye nettbrett og barbiedukker, hva har jeg egentlig oppnådd? At drømmene deres alltid skal blandes med dårlig samvittighet?

For mennesker kan drømme. Det er det som skiller oss fra dyrene. Vi kan drømme, se for oss en fremtid annerledes enn dagen i dag. Vi kan sette fortid opp mot fremtid og øyne et håp i det som skal komme. Vi kan håpe på noe annet, noe bedre.

Og jeg håper. Mitt håp har 24 dager og åtte øyne. Jeg trekker pusten og tar en dag av gangen. Jeg vil så gjerne at fire unger skal få feire jul uten drittdrømmer under juletreet. Jeg vil så gjerne at de skal slippe å gå omveien til fellesskapet og kjærligheten, den omveien som heter forbruk og konsum.

Snart er det jul. Og da skal Jesusbarnet skrike høyt i krybba.

PETIT I KLASSEKAMPEN 16.12.13