Undersøkelser viser at flere og flere barn og unge utvikler angst og depresjon. Folkehelseinstituttet peker på flere mulige årsaker til dette, men barnas skolehverdag er ikke nevnt med et ord.
[ 6212=6218:0:25,7198:1:0:0:::0:0 ]
"I vår individualistiske tid gjelder det dessverre ofte å rope høyest, og å prate mest for å bli lagt merke til. Slik oppfyller de høysensitive ikke samfunnets forventninger, og de blir sjeldnere forstått i oppveksten. Dessverre ender det ofte med liten selvtillit og verst av alt – med nevroser i voksen alder."
Dette skriver Olav Munch Jensen i en meget tankevekkende kronikk i Bygdanytt.
[ http://www.bygdanytt.no/meining/Lite-verdsatt-folsomhet-79158.html ]
Norsk skole har i dag stort fokus på muntlige fremføringer. Barna måles i mange fag på at de behersker å stå på en scene og klarer å by seg frem. For noen barn er dette det de gruer seg aller mest til. Å rekke opp hånden og snakke høyt i klassen er krevende nok i seg selv, men når de i tillegg skal stå foran klassen og presentere teori der de måles på hvor frie de er i fremførelsen, øker prestasjonsangsten til nye høyder.
Det ligger ikke i sensitive barns natur å by seg frem på denne måten, så hvorfor skal de tvinges inn på de ekstrovertes arena? Hvorfor skal disse kloke og reflekterte barna først bli ordentlig verdsatt når de behersker å stå på en scene og selge seg selv?
For er det ikke dette skolen legger opp til? Utdanningsdepartementet har lagt føringer på at muntlighet skal vektlegges i flere og flere fag. Dermed måles barna på om de behersker dette. De barna som ikke behersker det utsettes for mildt press fordi alle skal gjennom det samme. I samtale med lærere hører jeg hvordan de har en klokketro på at ved å presse vil man få resultater. At det er sunt for barna å tøye grensene sine og våge å prøve det som i utgangspunktet er skummelt og vanskelig.
For en god del barn stemmer dette. Gjennom press trygges de og tør mer og mer. Men det krever klokskap og stor grad av følsomhet fra lærerens side for å sense og forstå hvilke barn som orker å stå i dette og hvilke barn som ikke orker det. De barna som ikke orker dette og som opplever det ekstroverte presset så ubehagelig at de til slutt holder seg borte fra skolen blir taperne.
Utdanningsdepartementet bør gå igjennom retningslinjene sine og endre disse. Det bør i mye større grad enn i dag være valgfritt om man ønsker å vise sine kunnskaper gjennom skriftlig innlevering eller muntlig fremføring. Bare på denne måten kan man gi alle barna en trygg skolehverdag med følelse av mestring.
Jeg vil påstå at man gjennom en slik endring i skolen vil se en nedgang i antall barn som sliter med psykisk helse på grunn av dårlig selvbilde og manglende mestringsfølelse.
