”Den borgerlige offentlighet” som forsvant

Etter hvert ble det reist kritikk også mot kommunistpartiet og dets ledelse. I 1957 ble kampanjen avblåst. Den fikk sitt etterspill. Regimets kritikere var kommet frem i lyset. Kommunistpartiet kunne lett identifisere dem for deretter å likvidere dem. Det kortvarige tilløp til en borgerlig offentlighet i det kommunistiske Kina var en saga blott.

Opprinnelig skulle den borgerlige offentlighet   være rommet for den frie diskusjon til utvikling av fornuftige og tjenlige lover for samfunnet. Det var idealet. Men eksemplet fra Kina viser at den også kan tjene andre formål.

I det senmoderne demokratiet gjelder det å ha makt over den offentlige samtalen i massemedia, styre den, bestemme hvilke synspunkter som skal slippe til, og hvilke som skal neglisjeres eller settes i et dårlig lys. Viktig er det åbygge opp personer med den nødvendige medieprestisje slik at de får påvirkningskraft til å forme opinionen. De nye sosiale medier, blogging osv. har radikalt endret vilkårene for den borgerlige offentlighet. Eliten har ikke lenger den samme makt over den. Mange mennesker deltar i den offentlige samtalen. Adskillige gir blaffen i den vedtatte ”fornuft” og står frem med det de mener, som ofte er mer reflektert enn elitens synsmåter. En ny form for ytringsfrihet har slått igjennom i samfunnet. Det er ikke lenger bare veletablerte ”pene mennesker” som deltar, men mange som ikke inngår i etablissementet. Og elitens kulturelle, politiske og moralske verdensbilde utfordres.

Det vi i den siste tiden har sett i Sverige, viser hvordan den etablerte eliten kjemper for å bevare sitt hegemoni. Den opplever situasjonen truende fordi et bestemt politisk parti med ”avskyelige” synsmåter synes å ha oppfanget de folkelige strømninger, hvis tenkesett og verdier slår igjennom i de uautoriserte medier. Det vil knapt hjelpe å svare med sjikane, boykott, sensur osv. Men eliten kan besvare utfordringen med la ”hundre blomster gro”. Det er en metode som har støtte i den norske eliten: ”Avvikerne” bør få slippe til i mediene på en høvelig arrangert måte, slik at ”trollene sprekker i lyset”. Poenget er ikke at de skal bli lyttet til, for ”fornuften” sitter eliten fortsatt inne med. Den har ”historien”, dvs. fremtiden på sin side. Men det spørs om en slik metode virker i lengden.

”Den borgerlige offentlighet” slik den en gang ble introdusert, her visse sosio-økonomiske og kulturelle forutsetninger. Den hvilte dessuten på en bestemt oppfatning av rasjonalitet, som ikke er selvevident. I dag er det mange ”rasjonaliteter”, hevdes det, og i kulturen er det mange ”fortellinger” som alle har sin legitimitet, så fremt de gir mening for noen. Ingen sannhet eller rasjonalitet skal binde individets frihetsprosjekt. Dagens radikale omforming av offentligheten har sine teknologiske forutsetninger. Men den synes å korrelere med den ideologisk oppløsning som lenge har vært på vei.                                                                         Det er blitt hevdet at aktiviteten gjennom sosiale medier var en viktig forutsetning for omveltningene i de arabiske land, der folket reiste seg mot autoritære regimer. I de vestlige, senmoderne demokratier er den kulturelle og politiske situasjonen helt annerledes. Det bør ikke føre til at man overser det endringspotensiale som ligger i den nye offentligheten. Om endringene er til det bedre, er et åpent spørsmål.