Det Gamle og det nye mennesket.

Hei

Det gamle og det nye mennesket. Hva er forskjellen på det gamle og det nye mennesket i oss? Kan man se forskjellen med det synelige øyet? Det indre livet er det forandret?  Hva har egentlig skjedd med det indre livet i den som tok i mot Jesus som sin frelser? Når man omvender seg, og begynner å tro på at Jesus er Herren i vårt liv. Så skjer det en forandring i et nu. Den Hellige Ånd kommer inn  i vårt liv. Jesus blir Herre i vårt liv. kan man merke denne forandring? Noen sier nei, mens andre sier ja. Er man mer åndeligt når man merker at det har skedd en forandring i våre liv? Det er mange tanker om det å bli født på nytt, og at man blir et nytt menneske i Kristus. Hva er det som er den største forskjellen på det nye mennesket kontra den gamle som man levde i før. Jo den Hellige Ånd. En ny kraft til forandring har tatt bolig i våre liv. En kraft, en hjelper som kan hjelpe oss, i vår vandring i vårt nye liv. I mitt liv når jeg motok Jesus som min frelser, så merket jeg en forandring i livet. Jeg var den gang ung og levde mit liv, festet mye og var utagerende, men det livet ble etter hvert svært uttørende,det ble svert tomt,og det ga meg ingen ting. Jeg begynte å lete ette svar, men fant ikke så mye svar den gang. det var da jeg Jeg traff min kone, jeg beynte for alvår å søke etter meningen med livet, men vi festet videre. Til begge en dag hadde fått nok av festing, og bestemte oss for å gå på et møte, og se om det kunne gi oss noe mer en dette livet som ble en tommhet, og på det møte motok vi Jesus som frelser i våre liv.

Vi forstod ikke mye, men vi forstod at vi begge hadde fått et nytt liv. Etter hvert så begynte vi å forstå dette med det nye livet. Vi begynte å forsake de tingene vi tidligere elsket å gjøre før som var syndigt, men som ikke var syndigt da. Man begynte å se på seg selv, på en annen måte enn før. Våre venner merket en forandring i våre liv, og spurte hva som hadde skjedd. Det skjer noe, når man vender seg bort i fra sitt gamle jeg. Man motar den Hellige Ånd i sitt liv, og blir fanget under Kristi nåde. Hva er det man omvender seg i fra? jo man omvender seg i fra synden. Det var slik jeg hadde forstått dette, men alikavel ble jeg dratt i mot synden, dratt i mot å gjøre det onde, men samtidlig var det en annen del i meg som ville gjøre det gode, og ta livet av det som ville det onde.rom 7,18-23  18 For jeg vet at i meg, det vil si slik jeg er i meg selv, bor det ikke noe godt. Viljen har jeg, men å gjøre det gode makter jeg ikke. 19 Det gode som jeg vil, gjør jeg ikke, og det onde som jeg ikke vil, det gjør jeg.20 Men gjør jeg det jeg ikke vil, er det ikke jeg som gjør det, men synden som bor i meg. 21 Jeg finner altså at denne loven gjelder for meg: Jeg vil gjøre det gode, men kan ikke annet enn å gjøre det onde. 22 Mitt indre menneske sier med glede ja til Guds lov, 23 men jeg merker en annen lov i mine lemmer. Den kjemper mot loven i mitt sinn og tar meg til fange under syndens lov som virker i lemmene. Det kunne til tider være en kamp. Det var som i en film den onde mot det gode. men etter hvert forstod jeg mer av hva denne kampen innebar. Men etter et par år, så begynte jeg å gi etter for den onde delen, da jeg tilot meg å begynne å spille og se på porno, som bare utviklet seg og ble en del av mitt liv i mange mange år. Jeg levde i en lunken tilstand som var i mellom det å gå på møter, og leve slik jeg ville i den gamle naturen i meg. Den gamle naturen styrte meg. Det nye livet var lagt til siden, men jeg hadde en fot i begge leirene. så i denne tiden var det ikke noe forskjell på meg og en som ikke var frelst. I mine handlinger, Og det er jo gjerne slik mange kristne lever i dag. Man lever i synden, i sitt gamle menensket, samtidligt som man lever i Herren.

Da er spørsmålet Har man da forlatt sitt gamle liv? Nei man har ikke tatt avstand fra sitt gamle liv. Man har ikke vendt seg 180 grader bort i fra sin onde natur. Dette forstod jeg først da jeg tok avstand i fra spillet og pornografien. Hva det ville si å forsake de to ting man var svært opptatt av i sitt eget liv som styrte meg fullstendigt. Når Herren tok dette fra meg, så var det som han tømte ut en del av meg, jeg var så tom innvendigt, at jeg fikk angst. men Herren ga meg påfyll med mange andre goder i mitt liv. Det handler om å se sitt eget liv, sin egen vandring med Herren. Er man forandret på innsiden? lever man fremdeles i det gamle livet? Jeg holdt meg til synden i mange år. Jeg hørte sannheten, men den godtok ikke jeg i mitt nye liv, for jeg levde i en hemmelig synd. Enhver troende som klamrer seg til en hemmelig synd, eller noe som går på tvers av Guds ord kan ikke høre Guds sanne røst, og ennhver som holder fast på en synd vil heller aldri godta sannheten når man hører den. Hvorfor er det slik? Det er fordi ennhver avgud bærer med seg en løgn som vil bli akseptert som sannhet.

For kjødet begjærer imot Ånden, og Ånden imot kjødet. De to står hverandre imot, for at dere ikke skal gjøre det dere vil.Gal. 5,17. Den gamle naturen og den nye naturen er fiender av hverandre. Begge strever for å oppnå fullstendig herredømme over oss. Den gamle naturen har sine begjær og sin makt, og den nye naturen har også det. De to naturene eksisterer i oss samtidig. Derfor denne stadige konflikten

Der kommer den Hellige Ånd inn i det nye livet vårt,og det er det nye Ånden i vårt liv,og når den Hellige Ånd overbeviser en troende om en spesiell synd, eller en dårlig vane, så kommer han om og om igjen med kjærlige advarsler, Guds Ånd er mild, tålmodig, kjærlig, og Han vil vente på at den troende skal svare på Hans kal til forandring, før den Hellige Ånd kommer med disiplin, Han vil stadig banke på hjertedøren på denne personenens kompromis, med sitt overbevisende ord, men når alle kall og advarsler fra Ånden er blitt oversett, og synden har slått rot, så er straffen tukt og tilslutt dom. Gud vil tilate at øyet blir blindt og at hjertet blir forherdes, og på dette tidspunktet vil det jo være umuligt for den som synder av vane å se in egen fordervelse, og det kan jeg skrive under på, jeg så ikke min egen forderevlse, og det så ikke andre av mine søsken eller. Men de ikke troende brukte min tro i mot meg, fordi jeg jeg gjorde slik jeg gjorde, og til slutt. Dersom denne forferdlige straffen ikke blir motatt, så vil hjertets forherdelse bli ugjennomtrengeligt, jeg trodde jeg hadde kommet så langt på veien at ingen ting kunne nå inn til mitt dypeste hjerte, men Guds nåde rekker lant utover våre egne begrensininger, men vi må ta de nødvendige valgene, og stegene,til å si ja til Nådenskraft til forandring i fra vårt gamle liv.

Men når du stifter fred med din synd  når den står for deg hver dag, men du nekter å se den så vil du begynne å høre den ene bekreftelsen etter den andre. Og det vil ikke være Guds ord til deg men Gud som tillater ditt eget syndige hjerte å tale Når kristne lærer å leve med sin synd  enten den synden er utilgivelighet, sladder, sanselighet  blir synden til slutt en del av deres liv. Og uansett hvor ofte du ser dem i kirken  med løftede hender, i tilbedelse til Herren  så forblir de avgudsdyrkere i Guds øyne. Og tilslutt vil Gud ta sin salvelse bort fra dem helt og fullt.Klynger du deg til en avgud i ditt hjerte? Vær på vakt  alt du noensinne vil motta fra Guds ord er en bekreftelse på din villfarelse. Det ordet som er ment å skulle helbrede deg vil bare bringe deg ødeleggelse. Du vil bli ledet av din avguds ånd  som forvrenger alt du leser eller hører, å vokte sitt sinn å ta tankene som leder oss til synd til fange er en del va vår dagelige kamp. Det jeg har lært et at man dagelig må ta opp sitt kors, og være mer som den tolleren, og erkjenne sine svakheter og skrøpeligheter slik at nåden kan være sannferdige i våre liv, til en kraft til forandring i våre liv, fra det gamle livet til det nye livet i Kristus. Paulus sier skal man synde mer slik at nåden kan bli større, nei da har man misforstått nådens underbare kraft til forandring.

Hebreer 12,1

Da vi har så stor en sky av vitner omkring oss, så la oss legge bort alt som tynger, og synden som så lett henger seg på oss, og holde ut i det løp som er lagt opp for oss

Er det slik at man kan se forskjell på det gamle og det nye livet i dag.?

Paulus talte mye om å vandre i Ånden kontra det å vandre i kjødet, var dette viktig å forstå for den som var født på nytt, å se forskjellen på dette?

Tar man dette på alvår eller ignonere man dette?

mvh

Rune