Ekstreme synspunkter fra NRK-journalister

I en kronikk i Dagbladet 1. november skriver de to NRK-journalistene og forfatterne Elin Ruhlin Gjuvsland og Arild Opheim om sin egen, traumatiske erfaring med det å bli ranet, bakbundet og truet på livet i sitt eget hjem av asylsøkere som hadde fått avslag på sine søknader. De to mener at ransbølgen i Norge er som fortjent (!), og skriver blant annet følgende (mine uthevelser).

Sitat:

Oslo rammes av en ransbølge. Er dette bare forsmaken på en ny hverdag? Ran midt på gata. Ran i parker. Ran en søndags formiddag. Ran av barn. Voldelige ran. Hjemmeran. Hva om dette ikke er en bølge, men noe vi må venne oss til? Med finanskrise ellers i verden, er det vel innlysende at flere kriminelle trekker til verdens rikeste land? Det var slike tanker vi gjorde oss etter å ha våknet til vårt livs mareritt. To utenlandske menn brøt seg inn kjøkkenvinduet midt på natta og holdt oss fanget i to timer, nakne og bakbundne i senga, mens de tvang til seg bankkort og koder og truet med å drepe oss. Den ene raneren ble pågrepet samme morgen, og vi fikk tilbake tjuvegodset. Trygghetsfølelsen de hadde frarøvet oss, var det verre med. Redselen for en utrygg hverdag blir igjen aktualisert med alle ranene som skjer i Oslo denne høsten. Blir dette normalen?

Utrygge dager der frykt stjeler en langt større del av bevisstheten vår? Med granskende blikk på menneskene rundt oss: Hvem er potensielt farlige? Med alarmer og låser og konstante risikovurderinger. Vi fikk som fortjent. Det sa i hvert fall en av dem, mens vi lå der kneblet med hodet i puta og ranerne over oss. Han hadde tydeligvis et behov for å forklare hvorfor de ranet oss. De var ikke onde mennesker, sa han. Bare i en fortvilet situasjon. De skulle ønske de kunne få bo og jobbe og leve et normalt liv i Norge. Men asylsøknaden hadde blitt avslått. [...]

[...]

Den lange versjonen av den prosessen har vi skrevet i boka Ubudne gjester. Men for å hoppe til konklusjonen. Ja, vi får som fortjent. Etter nær 200 ran på to måneder i hovedstaden, stort sett begått av utlendinger eller nordmenn med minoritetsbakgrunn, er det noen som prøver å gjøre det hele til en debatt om innvandring. Med twittermeldinger som: «Nuvel, skulle gjerne ha hatt noen kommentarer fra dem som vil ha mer liberal innvandring. #Utopia som brast #ransbølge» Vi kan gjerne gjøre ransbølgen til en innvandringsdebatt. Greit nok det. Her skal du få en kommentar: Vi får som fortjent på grunn av den innvandringspolitikken Norge og Europa fører. Fordi den er for streng. [...]

Sitat slutt.

De to forfatternes/journalistenes 'resonnementer' om hvordan fri innvandring vil gjøre Norge til et tryggere land, kan leses i sin helhet i Dagbladet.

Det følger av Gjuvslands og Opheims måte å se tingene på, at når en sint/fortvilet/forvirret/traumatisert (stryk det som ikke passer) asylsøker dreper tre mennesker på et offentlig kommunikasjonsmiddel, og på den måten oppnår å bli fengslet i her i landet, i stedet for å sendes tilbake til en mistrøstig tilværelse der han kom fra, da har Norge (om enn ikke gerningsmannens ofre) fått som fortjent. Det er drøyt.

Gjuvsland og Opheims frimodige ytring fremstår som ekstra upassende når man også tar med i betraktning at fri innvandring garantert vil gjøre Norge til et helvete på jord (la oss si en krysning av dagens Syria og Sør-Afrika), der statistikken for innbrudd, voldtekter, ran, mord og andre grove forbrytelser snart ville ha gått til himmels. For ikke å snakke om hvilke etnisk-religiøse konflikter vi etter hvert ville ha opplevd.

Både Gjuvsland og Opheim og andre besserwissere bør gå i seg selv, innse at det ikke finnes enkle løsninger på de problemene vi har rotet oss opp i, og slutte å belære alle oss andre med lettvintheter av den typen Dagbladet valgte å sette på trykk få dager før ytterligere tre uskyldige mennesker måtte bøte med livet i det pågående, sosiale eksperimentet.

Forøvrig må det være lov å spørre om Gjuvsland og Opheim har lest noe særlig om den tematikken de så selvsikkert uttaler seg om. Kan de vise til forskning og/eller empiriske undersøkelser som underbygger deres påstand om at verden ville bli et mer fredelig og harmonisk sted dersom alle grenser ble avskaffet? Eller driver de bare med synsing?

Vi har alle våre faglige, politiske, moralske og ideologiske preferanser, men enhver med intellektuelle pretensjoner må selvsagt lese bøker og artikler av sine meningsmotstandere, slik at han/hun kjenner motpartens argumentasjon, og kan forholde seg til denne på en konstruktiv og seriøs måte. Gjuvsland og Opheim må gjerne korrigere meg om jeg gjør dem urett her, men deres kronikk i Dagbladet gir få eller ingen antydninger om at de har lest noe som helst relevant litteratur på området.

Den 7. April 2010 kom jussprofessor Mirko Bagaric (Deakin University) med tilsvarende synspunkter i Sydney Morning Herald. Noen uker senere fikk han grundig svar av samfunnsforsker Frank Salter i Quadrant Magazine. Siden har ingen hørt stort fra Bagaric om problemstillingen (i følge Salter, som jeg nylig var sammen med på Baku International Humanitarian Forum).

Har Gjuvsland og Opheim for eksempel lest noen av følgende referanser?

• Moral og asylpolitikk. Kronikk i Jyllands-Posten 16.10.2013, av Kai Sørlander.
• Den politiske forpligtelse. Kai Sørlander omtales ofte som Danmarks ledende, politiske filosof. Med utgivelsen av sin nye bok "Den politiske forpligtelse" har han styrket sin stilling ytterligere.
• Etterkrigsparadigmet. Alt for mange kristne har et ureflektert syn på asyl- og flyktningepolitikk. Den danske filosof og forfatter Kai Sørlander peker etter min mening på noen meget viktige problemstillinger i sin siste kronikk i Jyllands-Posten.
• Det biologiske mennesket. To av Norges fremste forskere innen menneskelig adferd, Terje Bongard og Eivin Røskaft, har skrevet boken "Det biologiske mennesket". Dette er en viktig bok, som bør leses av mange.
• Mangfoldets farer. Professor Byron M. Roth har skrevet en fantastisk bok; grundig, gjennomarbeidet, nøktern og vitenskapelig; full av interessant informasjon og skarpe observasjoner. Bør bli obligatorisk lesning for alle som mener noe om innvandring og mangfold.
• Reptilhjernenes sirenesang. Thomas Hylland Eriksen er i sin VG-artikkel 7. juni 2012 opptatt av at det dypt i mennesket finnes instinkter som gjør at vi foretrekker å leve i samfunn der de fleste ligner på oss selv. Det kan gi seg farlige uslag.
• Etniske konflikter. Når integreringen ikke holder tritt med innvandringen, får man problemer. Tildels meget alvorlige sådanne. De som presser på for fortsatt ikke-vestlig masseinnvanding til europeiske land, påtar seg et stort ansvar, for konsekvensene av denne politikken blir stadig tydeligere. En av de tingene som skjer, er at innvandrerne - selvsagt - opplever seg som å tilhøre et annet folk enn den opprinnelige befolkningen; man har ikke tenkt å bli en del av det folket man har innvandret til, og derfor opplever man seg selv som å være i konkurranse med urbefolkningen i det aktuelle landet. Mange innvandrere ønsker rett og slett ikke å bli en del av det folket man har innvandret til. Dette er en tikkende bombe i alle vesteuropeiske land, og indikasjonene på hva som venter oss i fremtiden, er tydelige nok for den som er villig til å åpne øynene.

Og så videre. Det finnes en omfattende litteratur på området (se f.eks. her, her, her); litteratur som forklarer i detalj hvorfor ubegrenset innvandring ikke kan være bærekraftig. Gjuvsland og Opheim er tilsynelatende totalt ukjent med denne litteraturen.

Forøvrig må det være lov å påpeke at det etter 22. juli 2011 har vært snakket mye om moralsk ansvar for dem som kan tenkes å ha bidratt til å legitimere volds- og terrorhandlinger (en problemstilling jeg gjentatte ganger har sagt meg enig i at vi må ta på alvor). Foreløpig har jeg imidlertid ikke registrert at noen gjør samme type resonnementer gjeldende overfor Dagbladet eller Gjuvsland/Opheim.

Nå bør vi passe på at dette ikke dras for langt, og jeg velger å tro at Dagbladets debattredaksjon, samt Gjuvsland og Opheim, neppe kan ha tenkt tilstrekkelig gjennom konsekvensene av det de satte på trykk. Det er likevel klart at den aktuelle kronikken kan bidra til å senke terskelen for at flere asylsøkere - med eller uten avslag på sin søknad - begår ran eller andre alvorlige forbrytelser. Det er tross alt slett ikke utenkelig at Dagbladet finnes på en rekke asylmottak, og at noen der har tilstrekkelig norskkunnskaper til at essensen i synspunktene til Gjuvsland og Opheim blir kjent blant beboerne. Det er faktisk en svært lite trivelig tanke. Her er det opptil flere som kunne trenge å gå i seg selv.

PS: Mohamed Abdishazan omtaler her på Verdidebatt Gjuvsland og Opheims epistel som «den mest idiotiske kronikken jeg har lest på en god stund».