Det er så mange som får kols og astma i våre dager.
Årsakene til dette er foreløpig ikke klarlagt, men det er lett å tenke på forurensing av både luften vi puster i, og maten vi spiser, som mulige årsaker. Jeg vet ikke mer enn andre om dette, men jeg vil hente frem noen nære opplevelser som jeg har stusset over. Jeg vil ikke gjengi sykehistorien min, bare sette sammen noen glimt , til ettertanke.
“Det kan være hjertesvikt,” sa legevikaren, “men EKGen var fin. Du må ta det mer med ro, være sykemeldt en tid.”
“Du har kols,” sa fastlegen, “du er en røker , og du har for dårlig pustekapasitet. Du må være mer i aktivitet så du kan øke oksygenopptaket, og du må slutte å røyke.”
“Du har kols med en astmadel,” sa lungespesialisten, “her er et pustehjelpemiddel. Prøv den en tid, og se om den hjelper. “
“Du har store mengder mycoplasma i lungene, “ sa legen på Volvat, ” det viser denne blodprøven. Dette har vi antibiotika mot, men det pleier ikke være nok med en tidagers kur, du må minst ha to runder.”
Hmmm.
Har jeg alle diagnosene? Eller er det bare en eller to av dem som stemmer? Og hvordan avgjøres slikt?
“Hva skal jeg tenke om dette?” spurte jeg fastlegen.
“Du skal høre på meg og lungespesialisten” sa hun, ” du er min pasient, og jeg vet hva du feiler.”
“Men ingen av dere tok blodprøve for å se om jeg hadde mykoplasma? “
“Nei, vi undersøker ikke mycoplasma. Det har ingen betydning for deg og dine plager om du har mycoplasma. Mycoplasma florerer gjerne i barnehager og sånt. Selv om du tar en kur, smittes du igjen temmelig fort, for dersom du har det, så har hele familien din det. Dere må ta kuren på likt og selv da blir dere nok smittet igjen. Behandlingen har ikke noen effekt, egentlig , for du smittes så raskt igjen. Vi gir ikke antibiotika for mycoplasma, det skal gå over av seg selv.”
Jeg ville gjerne spørre mer. For man forventer at en diagnose skal være entydig.
Diagnose (dia=gjennom , gnosis =kunnskap) er å gå gjennom den kunnskapen man har om lidelsen, og så lenge det kan være flere svar på spørsmålet “Hva feiler det deg?” så er ikke diagnosen ferdig stillet.
Jeg merker at angsten for å komme på kant med legen er årsaken til at jeg tier.
Men jeg tenker. Jeg tenker på at astma er en av de mest vanlige luftveisplager hos barn, og at den har økt så enormt, ca 300 000 i landet vårt har astmadiagnosen. Likedan går hver tiende voksen med en form for kols, det er registrert ca 200 000 voksne, over 40 år, med denne plagen.
Jeg ble diagnostisert utfra at jeg ikke blåste tilstrekkelig kraftig i pusteapparatet deres, og det faktum at jeg røkte. Det var tilstrekkelig til å få diagnosen kols med astmadel, og tilbud om pusteapperat. Det var ikke snakk om at det kunne være noe annet. Det ble heller ikke lett etter andre årsaker til nedsatt pustekapasitet. Det ble ikke tatt blodprøve for å se etter mycoplasma.
Jeg har sikkert både kols og astma, og det er sikkert røykens skyld, men kanskje mykoplasmaen gjorde meg verre?
Hvor mange av alle dem som har fått diagnosen kols, eller astma, har fått tatt en blodprøve først, for å se om deler av dette pustebesværet kanskje skyldes mycoplasma? Over tid blir det uheldige konsekvenser for pustekapasiteten også av denne spesielle bakterien.
Det heter at en bivirkning av astmamedisinen er astma. Så dersom man ikke hadde astma i utgangspunktet, men får astmamedisinen, for “å se om det hjelper”, kan man altså få astma ved å prøve denne behandlingen mot pustebesvær.
Dersom man ikke får bivirkningen astma, men man syns det hjelper litt å bruke innhaleringsapperatet, så registreres man som bruker, og får diagnosen “astma”.
Da er “Om det hjelper litt” blitt en diagnostiseringsmetode. Behandlingen er blitt diagnostiseringen.
Så lenge barnehavene har mye av denne mycoplasmaen, og man ikke “kaster bort resurser” ved å diagnostisere dette, men heller gir astmamedisin “for å se om det hjelper”, så undrer det ikke meg at vi har så mange “astmabarn”, og at dette øker svært.
Det kommer kanskje an på om du er heldig og havner hos en “doctor” (lærer) som har kunnskaper, tid og etisk integritet til å stille en “dia-gnosis”.
Eller om du bare kommer til “legen”.
“Lege” er et eldgammelt ord, fra tiden før legeprofesjonen var basert på moderne vitenskap.
Ordet lege er fra oldnorsk å leke , synge, danse, spille på et instrument, gi offer, gaver, behandle, angripe, kjempe, bevege seg fort, fekte, hoppe, bedra, behandle ille, bevege seg heftig, svinge og riste.
Jeg ser for meg den gamle medisinmannen med sine riter når ordets etymologi leses.
Selv om legen i vår tid er en utdannet person, har han mange likhetstrekk med den gamle medisinmannen. Han må takle alle situasjoner, kunne sortere alle plager til rett behandling eller rett spesialist, kunne føre tilfredsstillende journaler og vise omsorg og interesse , alt innen en tidsramme på max 15 min. For å beherske dette tempoet er han blitt en ritenes mester i minimaliserte prosedyrer og tastaturøvelser.
Semmelweis var en moderne “doctor” med kunnskaper og etisk integritet. Han påviste at legene selv smittet de fødende kvinner ved å gå rett fra obduksjonsbordet til fødestuen uten å vaske hendene.
Slik ble friske mennesker påført dødelig smitte dengangen, og faktisk sliter mange sykehus fortsatt med leger som ikke vasker hendene. Ja, flere steder hang man en tid opp plakater for pasientene som fortalte at de hadde ansvar for å påse at legen vasket hendene før konsultasjonen.
Det er et gammelt klassisk eksempel på dødelig behandling.
Det er vel verdt å tenke over om legene i vår travle fastlegetid, er mer opptatt av å behandle enn å diagnostisere.
Behandling er blitt et krav i trygdesystemet.
Etter en viss tid som sykemeldt må man motta behandling. Diagnose eller ikke! Skjemaene her teller mer enn sannhet og legeetikk.
Pasientmengden pr fastlege er stor, mellom ett og to tusen pasienter pr. fastlege er vanlig. Det er ikke mulig å tilby så mange det ypperste, og nyeste innen forskningen, i diagnostisering og behandling.
Legen får betalt pr. pasient. Det kan friste en lege til å gjøre konsultasjonen raskt unna, helst under 10 min. istedenfor 15 min. , for da rekker man seks pasienter i timen, isteden for fire! Det gir langt høyere timelønn!
I dagens helsetilbud virker prissettingen slik dopingen gjør i idretten, man blir faktisk premiert! Her i form av høyere lønn, desto raskere man får pasienten gjennom konsultasjonen.
Vi har en kultur hvor man taper penger på å gjøre grundig arbeid.
Slik blir diagnostisering, som er en tidkrevende aktivitet, stemoderlig behandlet i helsevesenet, og den faller lett ut til fordel for symptombehandling. “Et symptom om gangen, takk! Har du flere symptomer får du vente til neste konsultasjon.”
Godtar legeforeningen symptombehandling som diagnostiseringsmetode?
Godtar staten at flertydige symptomer er tilstrekkelig grunnlag for medesinering?
Godtar vi det? Vi som er brukerne?
Jeg har truffet mange som også har diagnosen kols og astma. De har alle startet sin behandling ved å få påvist mindre pustekapasitet enn man skulle ha. Men ingen av dem hadde hørt om mycoplasma, eller var testet for det.
Siden mycoplasma lar seg diagnostisere ved en blodprøve, og det er en grei behandling for plagen, bør vel denne elimineres før man starter med astmamedisiner?
Man kan lese om mycoplasma her.
