Nynorsken i Norway

Kjartan Fløgstad skriver en ironisk og sint artikkel om hvordan den nåværende mediaeliten i Norge behandler nynorsken i avisene sine. Jeg kan ikke se noe annet enn at Fløgstad har rett i hver eneste setning, men det som er snodig er at begrepet globalisme eller tilsvarende gloser, overhodet ikke finnes hos ham. (Klassekampen 19 okt 2013)

Globalismens er en kosmopolitisk og universell lære som går ut på at verdenskulturene og verdensreligionene og rasene skal sammensmelte til One World Government eller som det står i SosialistInternasjonalens program: "global governance".

Hele den norske eliten er for the new world order. Det sier seg selv at forutsetningene for at et slikt utopisk prosjekt under verdens finansoligarki skal lykkes, må enhver nasjonal særegenhet files vekk. Ja,ikke bare det: dagens EU-strategier sier i sine taler av ideen om nasjonalstaten er fullstendig avlegs. Og de partier i Europa som holder på nasjonalitetsstats-konseptet blir beskyldt for å være fremmedfiendtlige "nasjonalister" som jo er tidens skjellsord nummer en.

Ivar Aasen - lovet være ham - var en fighter for bonde og utkantsNorge og den kulturen og språket som levde der. Borgerskapet i Norge hatet både han og Vinje og Garborg fordi disse var den tiden anti-globalister. Det norske borgerskapet kunne godt tenkt seg en "norsk" klientstat i 1905 under Sverige.

Om de europeiske globalistene hadde fått det som de ville idag, hadde de naturligvis forbudt eller sabotert alle mindretallsspråk/kulturer og bestemt at i Europa skulle det bare være fire eller fem offisielle språk.

Men som Fløgstad påpeker: det er ungdommelig og imponerende vekst i nynorsk skjønnlitteratur. Men dette er noe som korresponderer nøyaktig til andre kulturelle ungdomskulturer i Europa under globalismen. En sentral retning kaller seg IDENTITÆRE som tar sikte på å oppgrave røttene sine til lokal grunnkultur som den finnes i Normandie,Baskerland,Katalonia,Korsiska og tusen andre steder. Og her står bevarelsen av  regionalt språk og musikk sentralt.

Det helt særegne med situasjonen i Norge er at store deler av det som selvhevder at de er "venstresida" - vilken bløff! - er de aller ivrigste globalistene vi har i landet og da tenker jeg på det partiet som har stått Fløgstad nærmest; SV.

AP har i moderne tid ikke et øyeblikk lagt skjul på at de er et globalistisk parti med EU,NATO og USA som holdepunkter. Men det var ikke det minste problematisk for AP å dra inn SVere i dette maskineriet for de var fanatiske globalister. De hadde støttet globalistisk krig permanent fra Balkan i 1999 helt fram til Solhjells krigstale på deres landsmøte for å bombe Libya tilbake til steinalderen i 2011.

Men Fløgstad underskriver opprop om å få globalist Solhjell inn på Stortinget og Audun Lysbakken hevder i en kronikk i Klassekampen at SV er et fredsparti. Altså krig for fred.

Med "fred" tror SV-globalistene at hvis de løser alle konflikter i verden på USA,Nato og EUs premisser, så det det "fred". Om de ikke foretok dette selvbedraget kunne de ikke være globalister i handling og "fred" i ord.

En annen retning innen det selvutnevnte "venstre" er islamo-sosialistene eller Hamas-sosialistene som elsker militant islam. De har ennå ikke oppdaget at helt fra Afghanistankrigen 1979-89 til Syriakrigen idag, har militant Jihad vært et foretrukkent krigsredskap for USA/Europa for imperialistisk krig. Hamas-sosialister av den typen vi finner på Blindern og i Klassekampens kronikksider, har vært ideologiske allierte med Pentagon/Washington i over 30 år. For EuroAmerikansk globalisering.

Det er også vannbæring for verdens globalisering.

Som sagt: jeg har ingen innvendinger mot hva Fløgstad retter av kritikk mot den norske globalisteliten i språksaken samtidig som jeg syns den historiske konteksten Fløgstad opererer i, er høyst snodige saker.