Kristenliv og dataspill - er vi bare gammeldagse?

Først vil jeg ta en kjapp introduksjon av meg selv, både fordi dette er mitt første bidrag på verdidebatt, og fordi det er ganske relevant til innlegget. Jeg er 20 år gammel, og har vært kristen halve livet. Jeg engasjerer meg mye i menighetsliv, og er langt over gjennomsnittet interessert i populærkultur og media (startet i år på en bachelor i "nye medier").

En diskusjon som ofte går igjen på forumer og kommentarfelt rundt omkring er hvorvidt barn under 18 år bør få lov til å spille spill som Call of Duty, Battlefield, Crysis osv., der mange mener det bare er usaklig å trekke frem påvirkningskraft fordi barna deres aldri ville funnet på å gjøre slossing og vold til en lek i den virkelige verden. På motsatt side finner vi de som påstår at barna får gradvis grensen mellom hva som er ekte og hva som er fantasi gradvis visket bort av å holde for mye på med slike spill. Og selvsagt er media med på leken. Oftere og oftere leser jeg om såkalte forskninsrapporter som i det ene øyeblikket har bevist at det er ekstremt farlig, og det andre sier at det ikke påvirker en i det hele tatt. Men om man blir forandret om til et monster av å spille slike spill eller ikke, ligger ansvaret uansett på foreldrene, som alltid trenger å beskytte barna sine for vold og ondskap.

Men hva når du vokser opp? Hva når det er deg selv du har ansvar for? Dette spørsmålet stiller kanskje kristne litt for sjelden, har jeg inntrykket av. Dataspillmediet er utvilsomt kommet for å bli. Og det er under stadig utvikling, både i form av tilgjengelighet, visuell utforming og generell omfang av informasjon. Og derfor trenger man selvsagt alltid å være på vakt overfor disse tingene. Men dersom man vet hvilket type spill man spiller (hva man vil komme til å møte på i spillet), man passer på at spillet ikke vil ta for mye av ens tid, samtidig som man har sitt personlige liv med Gud på plass, hva er da galt?

Jeg er selv glad i å spille dataspill. Jeg har nok en bred variasjon i hvilke sjangre jeg bruker tid på, alt fra sport- og bilspill til plattformspill fra nittitallet. Men også noe skytespill. Ikke veldig mye, og langt mindre enn jeg gjorde før, litt fordi jeg ikke helt har klart å finne ut hva jeg som kristen bør gjøre. I menigheten min har vi lite diskusjoner rundt det tema (det er kanskje litt dumt?), men ellers hos andre og på nettet legger jeg merke til at kristne mennesker som har gjort seg opp en mening, grovt sett kan puttes i to båser: De yngre som faktisk spiller, og som mener og føler at det går helt fint; og de litt eldre som mener at alle kristne bør holde seg unna alt som har med voldelige spill å gjøre.

Så kan man spørre om hvorvidt det er vits å bruke tid på dataspill i det hele tatt. I tillegg til nevnte argumenter om påvirkning og avhengighet, er det bare rene fantasiverdener, det er svært usosialt, og man får ikke noe igjen for det fordi det er et rent underholdningsmedium. Sier mange. Men dere som trekker frem disse punktene tror jeg må være litt mer forsiktig hvor dere trår. Hva jeg bruker tiden min på, er opp til meg selv. Jeg har et tett og personlig forhold til min Far. Hver dag prater jeg med Ham, og leser i bibelen. Jeg synger lovsanger, og elsker Jesus av hele mitt hjerte. Jeg vet hvilke fantastiske planer Han har for meg, og hvem jeg er i Ham. Oeg jeg har ingen problemer med å sette spilling langt nede på prioriteringslista mi. Aldri mer enn en time om dagen, og aldri hver dag. Jeg personlig putter spilling under kategorien sosiale aktiviteter. Dette avhenger av hva man selv gjør det til, men når jeg spiller, spiller jeg 80% av gangene sammen med andre jeg kjenner. Enten på samme TV, eller over internett. Dette er svært sosialt, og har for meg faktisk fungert som en måte å nå inn til ufrelste på. Vi holder på med noe som de syns er gøy og føler seg trygg på, og da er det mye enklere å prate med dem fremfor om jeg skulle invitert dem på kaffe og vafler. Takket være onlinespilling, har jeg vært med på å snu to ikke-kristnes utrolig negative syn på kristne mennesker og kristendommen generelt til noe positivt.

Men da jeg skulle dele disse flotte historiene til mine kristne venner, valgte jeg å kun fortelle dem at jeg møtte disse menneskene over nettet. Fordi jeg fortsatt føler at for mange kristne har et problem med nettspill.