En blodig unnlatelse

Den norske regjering, ved utenriksminister Barth Eide og tidligere minister Gahr Støre, har unnlatt å hjelpe Tjostolv Moland og Joshua French i Kongo. Nå er det for sent for Moland, skal det bli for sent for French også?

Saken i Kongo i 2009 handlet om staten Norge som hadde sendt ut to spioner for å destabilisere Kongo og drepe presidenten. De to spionene, ble begge idømt dødsdom for spionasjen utført på vegne av Norge. Og de fikk dødsdom for drap, hvor motivet var at de drepte på spionasjeoppdrag for den norske stat. Norge ble holdt medansvarlig og dømt til å betale milliarder i oppreisning sammen med fangene. Hvilken fornærmelse mot Norge!

Kongo fornærmet en annen stat ved å beskylde landet for spionasje. Det har ikke Norge reagert på som enhver annen stat ville ha gjort. Man tar ikke lett på at ens borgere blir arrestert og fengslet for spionasje uten at landet protesterer kraftig og tar affære. Det norske myndigheter har gjort, er å avvise dommen mot Norge, men de har unnlatt å ta stilling til dødsdommene mot Moland og French. Hvordan kunne det gå an å dele opp en dom i to deler? Ikke akseptere en del, og unngå å ta stilling til den andre? Det er ytterst påfallende, enda både utenriksministeren og hans observatører fra UD meget godt visste hvor useriøs hele rettssaken var. Hvorfor er det ikke blitt protestert høylydt mot at to sivile er dømt i en militærdomstol? I en kritikkverdig rettssak som ikke viste respekt verken for rettsstatsprinsipper eller menneskerettigheter.

Norge har gjort minimalt, de har latt de to råtne som sivilister i et militærfengsel i Kongo. For forbrytelser myndighetene vet de ikke har begått. Og nordmennene ble dømt til døden av en korrupt domstol, ledet av en korrupt dommer. Myndighetene har ofret de to gjennom sin unnfallenhet, som har kostet Moland livet. Hva med Joshua French? Når medienes lys slukkes snart, og journalistene reiser hjem, skal French igjen forlates og glemmes av utenriksminister Barth Eide?