1. juli fikk mor lovfestet 14 uker mammapermisjon + 3 uker før fødsel. Far har like mye og 18 uker er til fri fordeling (100 % dekningsgrad). I likestillingens navn… Mange 0-åringer og 1-åringer er i disse dager gjennom sine første dager i barnehage. Ingen av delene tar hensyn til fag og forskning på små barn, nyfødte og barn opp til 1 og 2 år.
Søk skilsmisse mellom likestilling og familiepolitikk
Jeg savner et klart skille mellom likestilling og familiepolitikk. Likestilling hører hjemme i arbeidslivet, på alle nivå og i alle sektorer. Men ikke sett mor og far opp mot hverandre i forhold til sine barn, men anerkjenn dem som likeverdige med ulik rolle og tilnærming til sitt foreldreskap.
Argumentene for at et barn bør være hjemme hos sin familie og hovedomsorgsperson til det er 2 år gammelt, er forskningsbaserte og sterke:
- Det tar det 2 år for et barn å knytte seg til en fast omsorgsperson. (Smith og Haarklou)
- Seperasjonsangsten (fra sin hovedomsorgsperson) er størst når barnet er mellom 12 og 18 måneder. (Spedbarnsboken).
- Det er målt skyhøye kortisolnivåer i blodet hos ettåringer i barnehage kontra ettåringer som er hjemme med sin omsorgsperson. I regjeringens eget dokument NOU 2009: 08, i kap 8.4 Stress tidlig i livet, står det følgende om stressmestring: ”Hos barn under 2 år skal det svært lite til før stresshormoner aktiveres. Det er dokumentert at et vedvarende høyt stressnivå hos de minste, fører til varige endringer i nervesystemet i hjernen. Mye peker på at disse endringene fører til at en person, når det møter motgang siden i livet, blir lettere stresset og reagerer uhensiktsmessig. Samtidig vet vi at flere unge får rusmisbruksproblemer eller psykiske plager og stadig flere unge voksne blir uføretrygdet som følge av psyken. Skal man arbeide forebyggende, er det av betydning å minimalisere stressfaktorer i barnets første og sårbare fase”.
- Verdens Helseorganisasjon anbefaler amming i barnets 2 første leveår. (Spedbarnsboken) Amming forebygger sykdom hos barn og kreft hos mødre. (Gro Nylander)
- FNs konvensjon om økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter, artikkel 12, slår fast at mennesker har rett til høyest oppnåelig helsestandard både fysisk og psykisk og at barnets sunne utvikling skal fremmes.
Kvinners samfunnsinnsats blir målt gjennom likestillingsindeksen. Derfor må en våge å se på ulike løsninger mens barna er små, som ivaretar både mor og barn.
Foreldrepenger: Økforeldrepengeperioden til å kunne vare i 18 måneder, noe som ikke er noe videre oppsiktsvekkende siden Sverige allerede har denne ordningen. Permisjonen kan i Sverige tas ut i barnets 8 første leveår, og permisjonen gis i dager, ikke uker. Det vil si at foreldre som ønsker å redusere litt på levekostnadene mens barna er små, kan "jobbe" deltid, for eksempel 60 % for å få permisjonen til å strekke lenger eller kombinere med annen deltidsjobb slik at det blir 100 % til sammen. Mens det i Sverige gis skattelette til de par som fordeler permisjon mer likestilt, straffer Norge hardt og nådeløst. Mor og barn mister fars 14 uker hvis far ikke ønsker å ha pappaperm.
Foreldrepenger til mor/foreldre legger opp til at mor bør være ferdig utdannet og i full jobb før barn produseres. Dette er altså en kompensasjon for tapt arbeidsinntekt. Ulempen er at Norge får eldre førstegangsfødende. Hvis det er et politisk mål å få kvinner til å føde i en mer fertil alder, så må en våge å vurdere andre løsninger.
Engangsstønad: I dag er engangsstønaden til kvinner uten opptjent rettighet til foreldre penger 35.263 kroner. Dette er en engangssum som utbetales i forbindelse med fødsel. KRF og SV vil øke engangsstønaden til 165.000 kroner istedenfor å øke permisjonen til yrkesaktive. Men vil dette virke mer som en belønningsmekanisme for å føde barn?
Mammalønn. Ja, du leste rett. Eller pappalønn for de som heller ønsker det. En barnehageassistent uten utdannelse i en barnehage har i dag en tariffestet årslønn på 262.000 kroner med 0 år i ansiennitet (des. 12). Det kreves ingen utdannelse for å lage barn, kun et egg og en sædcelle som i felleskap lager den lille celleklumpen som vokser seg større og større. La oss bruke dette som et utgangspunkt for et regnestykke. Hvis en fjerner foreldrepenger, kontantstøtte, barnetrygd og engangsstønad i barnets 2 første leveår og erstatter det med mammalønn (eller pappalønn) vil prinsippet "lik lønn for likt arbeid" gjelde for alle mødre. Dette vil kunne få ned alderen til førstegangsfødende, redusere aborttallene, utjevne forskjellen mellom rik og fattig, mor er sikret som student m.m. Mammalønn vil dessuten gi utslag på likestillingsindeksen, det gjør ikke barnetrygd, kontantstøtte eller engangsstønad…
Denne måten å tilnærme seg mor-barn relasjonen ivaretar et minimum av det økonomiske med alle de rettigheter lønn gir. 262.000 kroner i året utgjør en månedslønn på ca 22.000 kroner brutto. I dag vet vi at en barnehageplass for barn under 3 år koster 15.000 kroner pr måned pr barn. Barnetrygden utgjør 970 kr pr måned. Tar vi utgangspunkt i viljen til både KRF og SV vil engangstøanden, 165.000 kroner delt på 24 måneder utgjøre 6.875 kroner. Alle som har lært regning på skolen, vil nå se at ”overskuddet” er et faktum, på 845 kroner pr barn pr måned.
Så kan forhandlingene begynne om høyere ”mammalønn” siden gjennomsnittslønnen for en kvinne i dag ligger på 450.000 kroner…
Det finnes mange skjulte tall her som overgangstønad, kontantstøtte, sosialhjelp og arbeidsgiveravgift som det her ikke er tatt hensyn til.
En kan jo spørre seg om mammalønn (eller pappalønn da…) kun bør være for de som ikke har opptjent rettigheter til foreldrepenger? Og om det kun skal være en ordning for kvinner som får barn når de er mellom 20 og 30 år?
Tid for barn støtter alle former for økonomiske tilskudd som hjelper en familie til å ha Tid med barn og ønsker å belyse ulike måter å tilnærme seg en mor-barn vennlig politikk.
Kvinnepolitisk talskvinne, Tid for barn
Lise Christensen
FØRST PUBLISERT SOM KRONIKK I BERGENS TIDENDE 14.08.2013
