Byråkrati ute av styring

Den 23 desember, 1992 skrev jeg følgende i leserinnlegg i en lokalavis: “Siden 1962 har vi økt antallet offentlige ansatte med over 500.000 personer, samtidig som vi har redusert 700.000 stillinger i næringssektoren. Hva i all verden er det vi holder på med!

I 1962 hadde Norge 120.000 offentlige ansatte. I 1990 hadde Norge 550.000 offentlige ansatte. I løpet av 3 år, mellom 1989 og 1993 mistet vi ca. 200.000 skattebetalende industriarbeidsplasser, på samme tid spedde vi på med over 50.000 offentlige ansatte. For et par dager siden (desember 1992) leste jeg at det egentlig er ca. 130.000 skatte og avgiftsbelagte mennesker som holder Norge gående. Og tallet er stadig på vei nedover, mens utgift-siden (det offentlige) øker.” Sitat slutt.

Vi har fått et byråkrati som fullstendig overkjører våre egne statsråder.

Nå har vi for lengst passert formidable 800.000 offentlig ansatte av en befolkning på 4 950 000! Det er en offentlig ansatt pr. femte øvrige innbygger. Det er 250.000 flere offentlig ansatte enn i 1990. Denne eksplosjonen av offentlig ansatte skulle gitt oss et hav av gode offentlige tilbud, skulle det ikke? – som;

• God eldreomsorg? Flere og flere eldre sitter ensomme i sine hjem og får noen korte besøk om dagen av alt for få overarbeidede hjemmehjelpere som sliter seg ut.
• Gode sykehjemstilbud? Nei, køene eksploderer – og det lenge før eldrebølgen velter over oss i 2020.
• Fungerer NAV. Nei, til stor frustrasjon for de ansatte selv. I april i år vant NAV ansatte Heidi Follett en kronikkonkurranse i NRK der hun beskrev NAV som: Dumskapens System og fikk støtte fra masse frustrerte NAV ansatte.

• Bedre skoler? Nei, elevene har aldri vært dårligere.
• Flere politistasjoner? Nei, de legges ned i hopetall.
• Flere politifolk? Kanskje noen få som for det meste blir satt til kontorarbeid for å sette seg inn i alle nye lover, regler og skiftende forskrifter som hagler over oss, som ikke engang lovgiverne selv klarer å holde styr på. Den ene statsråden etter den andre har jo måtte gå av fordi de ikke selv har klart å holde styr på egne forskrifter – men det forventes og forlanges at vi skal det, ellers vanker der høye gebyrer og straffeskatter. Den 18. juni i år opplyste VG: Bare 13 av 354 tjenestesteder har døgnåpent hele uken - Bare 5000 av 11 500 jobber med regulære politioppgaver - Norge utnytter politiressursene dårligst i hele Norden.
• Flere fengsler? Jovisst, vi har bygget noen få luksusfengsler der de kriminelle har det langt bedre enn våre eldre som ofte dopes ned og stues vekk. Er det rart at de kriminelle står i kø for å komme til Norge – straffen for en forbrytelse er en luksusferie i et Norsk fengsel med høyere «lønn» enn de får i eget land.
• Et sterkt forsvar? Nei, det er så redusert at det knapt kan forsvare Oslo i tilfelle krig til maktmenneskene har stukket av til et trygt sted de kan leve i luksus, mens andre må lide, kjempe, bli lemlestet eller dø.

• Flere sykehus? Nei – lokalsykehusene alle vil ha nedlegges over en lav sko.
• Flere leger? Ikke mange nye nei, men vi har dobbelt så mange leger som i Finland - og vi har dobbelt så lange helsekøer.
• Flere sykepleiere? Ikke mange nye nei, men vi har dobbelt så mange sykepleiere som i Finland. Helsekøene skyldes ikke helsepersonellet, men en vanvittig sosialistisk helsepolitikk som er blitt ført de siste 40 årene.
• Flere ambulanser da? Politikerne lovet oss at de skulle utruste ambulansetjeneste når de la ned lokalsykehusene. Høsten 2010 avslørte TV2 at der var 70 færre ambulanser i Norge enn i 1995. Den 14. juli i år avslørte TV2 og etter at de rød/grønne fjernet de siste private ambulanseaktører i Midt Norge ved årsskiftet har «tiltaket» allerede har ført til en budsjettsprekk på 126 millioner. Det beviser igjen at alt det offentlige gjør blir svindyrt for samfunnet - og mindre penger til tjenester for befolkningen.
• Mindre sykehuskøer? Nei, sykehuskøene eksploderer og stadig flere dør i de voksende sykehuskøene. Sosialistene svarer med det ene meningsløse tiltaket etter det andre, felles for dem alle er at ingen av dem fungerer. Helsereformer, NAV reformen…..osv.

Når det avsløres at kreftpasienter dør i diagnose-køene, svarer statsminister Jens Stoltenberg på godt sosialistisk vis med en 20 dagers behandlings-garanti – akkjasann, disse garantiene er like meningsløse som alle andre populistiske AP garantier, flotte velmenende tiltak, men ugjennomførbare gjennom sosialisme.

Bare fra 1992 og frem til i dag har vi økt det offentlige byråkrati med 300.000 stillinger – for det meste papirsjyflere (de 300.000) som skyfler papirer frem og tilbake til hverandre og bare lager vanskeligheter for de som ønsker å skape noe. Dersom vi regner at hver av disse koster kr. 500.000,- pr. år inkl. kontorer, kurser, diet, reisegodtgjørelser og feite pensjoner – da koster disse papirsjyflerne samfunnet formidable 150 milliarder kroner i året – som for det meste lager vanskeligheter for befolkningen. Vi har et oppsvulmet byråkrati stort nok til å administrere 20 millioner mennesker – vi er 5 millioner.

I stedet for at disse 300.000 skulle vært i skatteinnbringende arbeid i næringslivet som kunne gitt felleskassa 50 milliarder i inntekter, blir de i stedet en enorm unødvendig kostnad for samfunnet. Det betyr at samfunnet har 150 - 200 milliarder mindre til skoler, helse, eldreomsorg, veier osv. For å søke å kompensere for denne vanvittige sløsingen ilegges befolkningen stadig nye skatter og avgifter.

Arbeiderpartiet er de hovedansvarlige for den vanvittige politikken som har vært ført de siste 70 årene. Uten oljen hadde AP`s politikk ført oss inn i samme situasjon som sosialistene har ført Hellas, Italia, Spania, Portugal, Frankrike, Kypros, Storbritannia og flere land inn i – helt på kanten av stupet. Norge hadde vært konkurs uten oljen.

Et velfungerende samfunn trenger selvfølgelig offentlig ansatte og et effektivt men politisk styrt byråkrati. Norge har for lengst passert smertegrensen i antall papirsjyflere som lever sitt eget liv og som oftere og oftere overkjører og styrer politikerne.

Frp. er det partiet som klarest har advart oss mot den enorme byråkratiseringen de siste 35 årene, og som har vist vilje og evne til å gjøre noe med det.

Partiet De Kristne vil samarbeide med FrP og Høyre i å effektivisere byråkratiet slik at de blir folkets tjenere – ikke dets herskere.

Men De Kristne vil først og fremst være en garanti for å få kristendommen vi i over 1.000 år har bygget vårt samfunn på tilbake i våre skoler og samfunnet.

Derfor stemmer jeg på partiet De Kristne i år.