Alle livssyns- og trossamfunn må hvert år sende søknad for å kunne motta støtte fra staten. Søknaden skal inneholde personnummeret til medlemmene. Deretter sammenstiller Brønnøysundregistrene disse opplysningene mot Folkeregisteret og medlemslistene i Den norske kirke for å unngå juks eller dobbeltregistrering.
Nå er jo livssyns- og trossamfunn ulike. For å ta trossamfunn - som jeg kjenner litt til - så har jeg observert to holdninger. Den ene er å ta medlemsskapet på alvor. Er du medlem, så er du mer til stede enn fraværende. Blir du borte over tid, så kontaktes du. Er du i en eller annen prosess der du er på vei ut av menigheten, så avsluttes medlemsskapet. Jeg anser at dette er en medlemsforvaltning som er i samsvar med hyrde- og det pastorale ansvar.
Den andre holdningen er at innregistrerte medlemmer står som medlemmer enten de synes eller ikke. Det oppstår følgelig det som kan kalles et sovende menighetsfellesskap. Det innregistrerte for tiden usynlige "medlemmet" blir medregnet i tilskuddsordningen og bidrar til at kr. 800,- blir tillagt trossamfunnet årlig. Personlig finner jeg dette ikke forenlig med hyrde-/det pastorale ansvar. Det smaker mer av en vurdering av at alle bekker små gjør en stor å.
Hvor synlig medlemsskapet er i et livssynssamfunn har jeg ingen anelse om og antar at medlemsskapet oppstår som en konsekvens av engasjement og beholdes der inntil medlemmet selv melder seg ut.
I tillegg til merarbeidet med medlemslister og fare for - eller fristelse for - medlemsjuks bevisst eller indirekte holdningsmessig, så er jeg av den holdning at tiden synes inne for endring/justering/opphør.
Et eksempel på problematikk som kan oppstå finner du her
[ http://h-a.no/Nyheter/Nyheter/tabid/72/articleView/true/moduleid/210624/Default.aspx ]
Jeg mener at vi som er med og er aktive i et livssyns- eller trossamfunn skal basere oss og driften ene og alene på våre respektive medlemmer.
Jeg har ikke full kjennskap til hvor mye statskirkeordningen bidrar til hva som er mulig eller, men noe sier meg at her vil det og komme vurderinger om endring etter hvert som en ser seg ferdig med de politiske endringsbidrag som kan hentes fra denne statlige driftingen.
Jeg tenker at det som har liv og engasjement i seg vil være nok til å beholde og hente inn medlemmer som frigjør samfunnet fra statlig og kommunal støtte.
Hva skal så gjøres til gjengjeld? Jo, de medlemmer som kan fremlegge etterrettlig dokumentasjon på sine bidrag til sitt samfunn skal bli gitt et behørig skattefradrag.
Slik vil et medlemsskap være et medlemsskap og ikke bare et navn på en liste...
Men.. jeg aner jo ikke hvilke konsekvenser jeg da åpner opp for ...
Legger inn en link til gjeldende rundskriv
Legger inn en link til noen av de livssyn- og trossamfunn som blir tilgodesett av statlige og kommunale tilskuddsordninger