Pre-konstantinske kirkefedre om vold, krig og militærtjeneste

Jesus pekte på det gamle jødiske utsagnet og sa like etterpå "elsk dine fiender". Det kan se ut som om han dro det ganske langt med andre ord. Dette er noe vi ser gjennom hele det nye testamentet. Fremfor å yte vold mot våre fiender, skal vi heller aktivt elske dem, slik Paulus skrev:

"Velsign dem som forfølger dere, velsign, og forbann ikke.15 Gled dere med de glade og gråt med dem som gråter. 16 Hold sammen i enighet. Gjør dere ikke for høye tanker, men hold dere gjerne til det lave, og vær ikke selvkloke. 17 Gjengjeld ikke ondt med ondt, ha tanke for det som er godt for alle mennesker. 18 Hold fred med alle, om det er mulig, så langt det står til dere. 19 Ta ikke hevn, mine kjære, men overlat vreden til Gud. For det står skrevet: Hevnen hører meg til, jeg skal gjengjelde, sier Herren. 20 Men:

 Er din fiende sulten, så gi ham mat,
           er han tørst, så gi ham drikke.
           Gjør du det, samler du glødende kull på hans hode."

Dette var også tilfellet helt frem til Augustin, blant de pre-konstantinske fedrene, da han rettferdiggjorde den kristnes deltagelse i krig ved å si at det var greit å drepe sin fiende så lenge man hadde en indre disposisjon av kjærlighet til ham. De pre-konstantinske fedrene lærte ikke dette, men holdt fast på Jesu og apostlenes ord konsekvent. Dette kan du se i samlingen jeg har satt opp på min hjemmeside:

[ http://hordnes.info/2010/08/noen-kirkefedre-om-ikke-vold/ ]