Verdidebatt

Den livstruende fortielsen

To reflekterte og oppegående muslimer står fram i VG og gir et skremmebilde av deler av Islam og den muslimske kulturen. Den ene av dem representerer ofrene, den andre ønsker flere ofre.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

I en kronikk i VG (26/6) skriver Shazia Sarwar om det kvinneundertrykkende patriarkatet i den muslimske kulturen. 600 millioner kvinner lever i denne kulturen. Det gjør også mange tusen kvinner i Norge. 10 av 14 kvinner, som er blitt offer for partnerdrap i Norge hittil i år, er muslimer. Innvandrerkvinner er overrepresentert både på partnerdrapsstatistikken, i familievoldssaker og på krisesentrene.

Sarwars bekymring er naturligvis nettopp dette, men i denne sammenheng og i minst like stor grad den øredøvende tausheten i det norske samfunnet. Hun skriver bl.a. "Det har intet med kultur å gjøre, er vi blitt fortalt." Og hun konkluderer: "Det er feil. Det er feigt. ... Selvsagt spiller kulturen en rolle."

Hun skriver videre: "Det handler om kultur. Vi forlater ikke kulturen når vi passerer grensen (til Norge)" ... "Det åpenbare forties altså, ikke bare av storsamfunnet, men også av hjelpeapparatet, av kvinnene som kjenner oss. De er redde for å stemple innvandrermannen. Slutt å være redde, alle sammen!" ... "Ikke undervurder nordmenn. De fleste skjønner at ikke alle innvandrermenn er potensielle konebankere. Men alt for mange er det."

Som en grotesk bekreftelse på Sarwars fortvilte rop om at Vesten må våkne opp og slutte å være feige, har VG i samme avis et lengre intervju med hatpredikanten Anjem Choudary. Han bor i London, er utdannet advokat og er åndelig veileder for ekstreme muslimer. Han var i Oslo i fjor og vitnet i saken mot mulla Krekar. Choudary vil ikke fordømme kjøttøksdrapet på den britiske soldaten Lee Rigby for noen uker siden.

Predikanten ønsker at sharialover skal gjelde over alt. "Det ultimate målet for muslimer er at islam skal dominere denne verden," sier Choudary ubeskjedent. Det sistnevnte er kanskje ikke så oppsiktsvekkende. Det er et ønske alle religioner har. Men på journalistens spørsmål om han ønsker dette selv om folk i andre land ikke ønsker det, fortsetter han: "Selvsagt. Enten de liker det eller ei, så er islam bra for dem. Når islam er innført, vil den fjerne all urettferdighet og undertrykking"

Undertegnedes anliggende i dette innlegget er ikke islam og den islamske kulturen, men den øredøvende tausheten. Som Shazia Sarwar skriver: Nordmenn må ikke tro at innvandrerkvinner ikke hører. Tausheten."

Det er ikke bare i innvandringsspørsmålet at vi har valgt å gjøre som fariseeren, å snu oss bort, unnlate å se elendigheten, unnlate å gjøre som samaritaneren, stopp opp, bøye oss ned og ta oss av den nødstedte. Dette gjelder innenfor flere fredede politikkområder – som noen mener at ikke tåler et kritisk søkelys. Men spesielt gjelder det innvandring. Hvor har vi fått slike feige holdninger fra? Hvorfor aksepterer vi å være så feige, så livsfjerne?

Sarwar gir noe av svaret. Vi tror nordmenn er dumme. For egen del kan jeg legge til; vi tror innvandrere er skjøre som porselen som ikke tåler et kritisk lys på utvekstene i egen kultur. Dette hindrer naturligvis både integrering og et mindre konfliktfylt forhold mellom innvandrere og nordmenn. Tvert imot. Den ekstreme og uforklarlige og ikke minst den urasjonelle unnfallenheten forsterker isolasjonen og gettofiseringen og, ikke minst, den forsterker konfliktene mellom innvandrere og nordmenn. Resultatet ser vi i statistikken. Stadig fler nordmenn, et flertall i befolkningen er skeptiske til dagens innvandringspolitikk.

Hvem har bestemt at vi skal ha strutsen som forbilde i innvandringsspørsmål? Hvem kan bestemme slikt på vegne av lidende muslimer og på vegne av vertskapet som slett ikke ønsker at en fremmed menneskefiendtlig kultur skal bre om seg i vårt eget land? Og hvem er modig nok, har guts nok til å få slutt på denne feige, livsfjerne og destruktive elendigheten? Frp tenker mange. Det tenker ikke denne amatørobservatøren. Det holder ikke. Det må til en fundamental holdningsnedring hos politikere i flere av de toneangivende partiene, i akademia og ikke minst i mediene. VG har her gått foran. Det er da noe.

Det forslitte om at keiseren faktisk ikke hadde klær på kroppen, gjelder også her. Men her er det tilskuerne, heiagjengen og de som støtter opp om fiksjonen som står avkledd. Kliss nakne. Bare spør Shazia Sarwar og millioner av undertrykte muslimske kvinner.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt