Alt henger sammen med alt

Johannes av Korset (1542-1591) skriver i sitt dikt

OM SKAPELSEN.

En brud som skal elske deg

vil jeg gi deg, min Sønn,

og for din skyld skal hun fortjene

å ta del i vårt fellesskap

og å spise brød vet ett bord,

det samme brød som også jeg spiser,

for at også hun skal kunne kjenne de skatter

som jeg eier i en slik Sønn,

og med meg skal kunne glede seg

over din nåde og all din rikdom.

Faderen tenker ikke på seg selv når Han skaper verden og menneskene.  Han vil gi sin Sønn en brud som skal elske Ham.  Hele skapelsen er en fantastisk presang som Faderen gir til sønnen.

Hva gjør Sønnen med denne gaven?

Takknemlig er jeg, Fader,

svarer Sønnen ham da:

Til den brud som du vil gi meg,

skal jeg gi min herlighet,

slik at hun i den kan se

hele min Faders ære,

og hvordan jeg har mottatt

min væren av Hans væren.

Jeg lar henne hvile i mine armer,

og hun skal fortæres i din kjærlighet

og i evig nytelse

skal hun prise din godhet.

Sønnen bruker altså ikke Faderens gave til sin egen glede.  Om Han viser sin herlighet for sin brud, er det kun for at hun skal se hvordan Han har mottatt den fra sin Fader, og for at hun skal prise Faderens godhet.  Alt går tilbake til Faderen.

Den kraften som driver Faderen til Sønnen, og sønnen til Faderen, er DHÅ.  DHÅ er den som gjør alt mellom dem felles.  DHÅ er det som gjør kjærligheten fullkommen.  DHÅ er den som skaper kjærlighets fellesskapet.

Det er den DHÅ som innpoder alle døpte i Kristi legeme.  1. Kor 12, 13 "13 For med én Ånd ble vi alle døpt til å være én kropp, enten vi er jøder eller grekere, slaver eller frie, og alle fikk vi én Ånd å drikke."

Alle døpte får en ånd å drikke.

Legemet består ikke av et lem, men av mange lemmer.

Alt blir så enkelt når vi lever i Sannheten.  Å tilgi blir ikke lenger noe storslått som vi kan være stolte over.  Å tilgi er noe selvsagt.  Eller rettere sagt, det finnes knapt noe å tilgi.  Armen vår, tilgir ikke benet at det er brukket.  Når den fortapte sønn vender hjem til Faderen, sier ikke Faderen høytidelig: Min sønn jeg tilgir deg.  Han gir ikke en gang sønnen mulighet til å avslutte sin angrende bekjennelse.  Faderen syntes inderlig synd på ham.  Han løp sønnen i møte, kastet seg om halsen på ham og kysset ham.  Og umiddelbart er sønnen tilbake på nivået der de er ett med hverandre.

Kjærligheten gjør syndene usynlige.  1. Pet 4, 8:  8 Framfor alt skal dere elske hverandre inderlig, for kjærligheten skjuler en mengde synder.

Å legge bører på troendes skuldre er i mot Loven og i mot Guds ord.  Slik er det også med alle dem som ikke ser fordi det er for enkelt.  Slik er det for de som skal vite, men ikke forstår fordi det er for enkelt.

Vi må la DHÅ virke i oss og rettlede oss i troen.  Rettlede oss i vårt liv.  Slik at vi lar kjærligheten skape livet.

Det dobbelte kjærlighetsbudet er oppfyllelsen av Loven og oppfyllelsen av skapelsen. Gud er kjærlighet.  At Gud er kjærlighet gir en betydelig overbevisning at skapelsenes formål nettopp er kjærlighet.

Det dobbelte budet svarer til Guds opprinnelige skapervilje.  Og  det er en invitasjon til skapende livsutfoldelse til medmenneskers og vårt eget beste under ansvar for Ham som har skapt oss.