Når ideologien overstyrer etikken

Argumentene for utkastelse av lengeboende barn fremstår så blottet for moral og etikk at man kan få frysninger av mindre.

Se debatten på: http://tv.nrk.no/serie/debatten1/nnfa51061313/13-06-2013

Å  lyve for myndighetene gjøres om til en handling så stor og alvorlig at det legitimerer brutalitet mot barn. Å true det hellige asylinstituttet og undergrave utlendingsmyndighetene ved å skjule identitet, er blitt symbolet på en av vår tids alvorligste forbrytelser.

Ingen spør om bakgrunnen og motivet for løgnen. Ingen spør om dette var det minste av to onder for å beskytte en tredjepart.

Et av budene i Bibelen er "du skal ikke lyve". Men selv Guds ord åpner opp for løgn når det redder liv. Gud gir rom for at onder kan veies opp mot hverandre.

Å tenke etisk handler om å veie ting opp mot hverandre, det handler om å se helheten, det handler om å bruke skjønn, klokskap og å ta menneskelige hensyn. Hele vårt rettsvesen er tuftet på denne tenkningen.

Hvis en regel eller en lov "du skal ikke lyve" gøres om til et mantra som blir et absolutt, uten rom for noen form for formildende omstendigheter gis også brutaliteten tilsvarende rom. Det er dette vi ser og opplever i Norge i dag i behandlingen av de lengeværende asylbarna.

Norske myndigheters opptreden oppleves uetisk, kynisk og kald. De har innført en regel der mennesket er til for regelens skyld og ikke regelen for menneskets skyld. Regelen; "du skal ikke lyve for utlendingsmyndighetene" har blitt en hellig ku som skal forsvares koste hva det koste vil.

Nå koster det barn håpet om en fremtid. Barna ofres på myndighetens alter. De er prisen myndighetene er villige til å betale for sin hellige regel.