Verdidebatt

Læreplan for en ny tid

Espen Ottosen og Tor-Inge Harbo kritiserer forslaget om å revidere den generelle delen av læreplanen for grunnskolen. De er bekymret for at forslaget vil ”demontere vår kulturelle kristenarv”. Det må være basert på en misforståelse.

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Les Ottosens og Harbos innlegg

Stortingsmelding 20, På rett vei. Kvalitet og mangfold i fellesskolen inneholder ikke noe forslag om å svekke kristendomsundervisningens omfang og betydning i grunnskolen. Det er ingen forslag i meldingen om å endre opplæringen innenfor faget RLE (Religion, livssyn og etikk). Vi beholder læreplanene i fag fra Kunnskapsløftet og fortsetter arbeidet med å bygge videre på læreplaner som har vist seg å fungere godt.

Det meldingen derimot inneholder er et forslag om, er å fornye og revitalisere den generelledelen av læreplanverket. Den generelle delen er en utdypning og konkretisering av formålet med opplæringen. Den gjelder for hele skolens virksomhet, i alle fag. En fornyelse av den generelle delen av læreplanverket vil skjerpe oppmerksomheten om skolens formål og bidra til å styrke arbeidet med skolens brede lærings- og kunnskapssyn. Den generelle delen av læreplanverket har stått uendret siden 1993 da den ble ferdigstilt under daværende utdanningsminister Gudmund Hernes. Siden den tid er resten av læreplanverket fornyet ved innføringen av reformen Kunnskapsløftet fra skoleåret 2006-2007. Den generelle delen ble stående uendret.

Det har skjedd mye både i norsk skole og i samfunnet forøvrig siden Generell del ble vedtatt i 1993. Skolehverdagen byr på andre utfordringer i 2013 enn den gjorde for 20 år siden. Ny teknologi og utviklingen i mediesamfunnet har hatt betydning både for elevers læring og sosiale omgangsformer. Norge er et mer flerkulturelt og mangfoldig samfunn. Endringen av skolens formålsparagraf som ble gjort i 2009 anerkjenner de betydelige forandringene som har skjedd i det norske samfunnet de siste tiårene. Skolens økte religiøse og kulturelle mangfold har derfor en framtredende plass i den nye formålsparagrafen. Samtidig legger formålsparagrafen særlig vekt på betydningen av den kristne tradisjonen i det norske samfunnet.

Nå vil vi oppdatere den generelle delen av læreplanverket slik at det er i tråd med den nye formålsparagrafen som ble vedtatt i Stortinget i 2009 med støtte fra KrF og alle de andre partiene på Stortinget

Gjennom å arbeide sammen med elever, lærere, rektorer, skoleeiere og foreldre for at målsetningene i skolens formålsparagraf skal realiseres, skaper vi en fellesskole med rom for alle. Alle elever, uansett livssyn og religiøs bakgrunn, skal kjenne tilhørighet til skolen. Da kan vi ikke, slik kronikkforfatterne gjør, snakke om oss og dem, vårt ståsted og andres ståsted. Vi må anerkjenne den kulturarven vi har med oss, men samtidig ta inn over oss at vi nå har en norsk skolehverdag der alle elevene, uansett bakgrunn og livssyn, utgjør skolens fellesskap og er en del av skolens vi.

Av kunnskapsminister Kristin Halvorsen (SV)

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt