Ofte har vi hørt og lest at uttrykket "Allahu Akbar" betyr 'Gud er stor.' La oss innledningsvis kalle det en truisme. Denne truismen har også systematisk artikulert en påstand om at dette uttrykket nær sagt kan brukes i en hvilken som helst kontekst; truismen kan da kort formuleres i retning av: 'Hvis Gud vil.' 'Truisme' har jeg altså beskrevet disse tolkningene som. La oss gå til kildene for å avgjøre om det virkelig dreier seg om en truisme.
1. "Allahu Akbar" synes nemlig å bety 'Allah er større.' Altså ikke 'Gud er stor.' 'Allah' er nemlig ikke det arabiske ordet for 'Gud,' men derimot 'ilah.' Shahadah er én av islams "fem søyler," og reciteres av alle muslimer:
- Arabisk: أشهد أن لا إله إلاَّ الله و أشهد أن محمد رسول الله
- Transliterasjon: ašhadu ʾanla ilāha illal-Lāh, wa ʾašhadu ʾanna muḥammadan rasūlul-Lāh
- Norsk: "Det finnes ingen Gud unntatt Allah, og Muhammad er Hans sendebud."
Derfor er altså Allah et egennavn (proprium), motsatt et fellesnavn (appelativ) som 'ilah.' 'Allah' er ikke den generiske termen for 'gud' på arabisk, men selve navnet på islams deitet. Det er ikke tillatt, for eksempel, å si: "Det finnes ingen Gud unntatt Den Allmektige," eller noen andre navn --- unntatt 'Allah.' For intet er likt eller likner.
2. Ofte høres påstanden at 'akbar' betyr 'stor' --- men det korrekte er 'større.' كبير (kebir), betyr 'stor'; أكبر (akbar) betyr 'større.' Dette er distinkte termer, og kan ikke brukes om hverandre. Evidens finnes i Qur'an:
- Arabisk: يسالونك عن الخمر والميسر قل فيها اثمتتفكرون كبير ومنافع للناس واثمهما اكبر من نفعهما ويسالونك ماذا ينفقون قل العفو كذلك يبين الله لكم الايات لعلكم
- Transliterasjon: Yas-aloonaka AAani alkhamri waalmaysiriqul feehima ithmun kabeerun wamanafiAAu lilnnasiwa-ithmuhuma akbaru min nafAAihima wayas-aloonaka mathayunfiqoona quli alAAafwa kathalika yubayyinu Allahulakumu al-ayati laAAallakum tatafakkaroona
- Norsk: "De vil spørre deg om alkohol og lykkespill, si: «I begge ligger stor synd, men også noe godt for menneskene. Men synden i dem er større enn nytten i dem.» De vil spørre deg hva de skal gi bort, si: «Det dere kan avse.» Således klargjør Gud ordet for dere, så dere må komme til ettertanke." (Oversettelse til norsk her.)
Vi kan også se Sahih Bukhari 4:52:195:
- "Narrated Anas: The Prophet set out for Khaibar and reached it at night. He used not to attack if he reached the people at night, till the day broke. So, when the day dawned, the Jews came out with their bags and spades. When they saw the Prophet; they said, "Muhammad and his army!" The Prophet said, Allahu--Akbar! (Allah is Greater) and Khaibar is ruined, for whenever we approach a nation (i.e. enemy to fight) then it will be a miserable morning for those who have been warned." (Ref.)
Ovenstående er del av Sahih Bukhari, Bok 52. Bok 52 omhandler Jihad, altså å kjempe for Allahs sak. Et logisk moment er også som følger: hvis 'Allah' simpelt hen betydde 'Gud,' hvorfor da fortelle Khaibars jøder (som antatt skulle tilbe samme gud) at islams Allah er større? Det gis selvsagt øvrige passasjer hvor betydningen er slik utvetydig: e.g. Al-Muwatta 15:15:722, og 49:49:1034.
Konlusjon: 'Allah' er ikke et arabisk generisk fellesnavn for 'gud,' men navnet på islams valgte deitet, og 'akbar' betyr ikke 'stor' men 'større.' Vi har altså å gjøre med en ekte truisme.
Større --- enn hva? Alt hva andre måtte tro eller ikke tro på. Poenget er at Allah er "større" uansett hva. Det er et triumfalistisk uttrykk. Som for øvrig gir seg uttrykk i slike teologiske truismer som at alle tidligere overleveringer og åpenbaringer, med største selvfølgelighet, er korrumperte, og at Qur'an er den ene selvbestandige og endelige åpenbaringen --- altså, relativt sett, "større." Det sammensatte ordet 'allah' --- av 'al' (bestemt form entall) og 'ilah' (appelativ og generisk term for 'gud') --- peker nettopp på den triumfalisme som islam den gang innebar mht. det før-islamske pantheon, og som islam i dag innebærer mht. alle vår tids religioner. Allah var plutselig et triumferende proprium som var større enn alle andre hittidige ilah'er til sammen.
Slik sett definerer islam seg alltid i relasjon til alle andre religioner; begrepssubstansen ligger i selve den relative relasjonen. Denne relative relateringen som utgjør vesentlig del av substansen i Allah-begrepet er å alltid uansett være større enn deg og ditt: "jeg er større enn deg." Det er for alltid, i selve begrepskonstruksjonen, satt punktum for islams "større-het." Den relative relasjonen gjør begrepet til en gjennomgående avhengig størrelse, men avhengigheten defineressom om egenskapen av å være selvfølgelig "større-enn" er det mest uavhengige som finnes. Uavhengigheten er derfor fasttømret qua en avhengig relasjon, per adjektiv, hvor man alltid og uansett hva bare simpelt hen er "større."
