Livssyn i journalistisk blindsone

Utvalget som la frem rapporten, med Svein Egil Omdal i spissen, peker på tre tunge strukturelle endringer som har ført til den journalistiske krisen. For det første er det en konjunkturkrise i annonsemarkedet, forårsaket av finanskrisen og den påfølgende eurokrisen. Alt tyder på at denne krisen vil bli mer langvarig enn de naturlige syklusene vi vanligvis opplever.

For det andre, sier rapporten, er avisene rammet av en såkalt disruptive technology, en nedbrytende teknologi. Den teknologiske utviklingen, ikke minst med fremveksten av internett og mobile enheter, har skapt en rekke nye konkurrenter for avisene. Kampen om oppmerksomheten er forsterket, og avisene er til en viss grad taperne.

For det tredje peker rapporten på «utfordringene som skyldes langvarig endringer av politisk, sosial og økonomisk karakter som har påvirket avislesing negativt.»

Som en konsekvens av den økonomiske krisen som dermed oppstår i mediehusene, har det vært - og kommer til å bli - gjennomført nedbemanninger. Da oppstår det utvalget kaller for journalistiske blindsoner, da det er færre journalister til å overvåke samfunnet. «Mens noen områder, som underholdningsindustrien, boligmarkedet og toppidretten, ennå er gjenstand for omfattende oppmerksomhet, faller vesentlige samfunnsområder og prosesser i hel- eller halvskygge», står det i rapporten.

Utvalget trekker frem fire blindsoner: Regional- og lokaljournalistikken, EU og politiske prosesser i Brussel, olje- og energisektoren sett fra et miljøperspektiv og forvaltningen av våre private pensjonsinnskudd. Samtidig påpeker de at flere godt kunne vært nevnt.

En av blindsonene som rapporten ikke nevner, er tros- og livssynsområdet. Antall oppslag der religion er et viktig element øker, i følge boken «Religion i pressen». Ikke minst har globalisering og migrering ført til et flerkulturelt samfunn med en rekke mennesker som har et mer åpent forhold til sin og andres tro, enn vi har i vårt sekulære samfunn.

Samtidig med dette virker det fortsatt som om religions- og livssynsjournalistikken ikke har videre prioritet eller status i pressemiljøer. Det er i tilfelle en farlig blindsone. For å utøve vesentlig journalistikk, må man forstå samfunnet. Og skal man forstå samfunnet, må man forstå religion.

I vårt land er det spesielt vesentlig å forstå kristendom og den kristne tros betydning for samfunn og enkeltmennesker. Når kunnskap og forståelse er fraværende, oppstår fordommer og feilaktige stereotypier. Om dette er en reell blindsone, kan det i lengden undergrave journalistenes troverdighet, da de dermed mister evnen til å forstå og speile samfunnet vi lever i. Da er det mer enn mediehusenes økonomi og journalistenes arbeidsplasser som står på spill.

FØRST PUBLISERT SOM MEDIEKOMMENTAR HOS FAMILIE OG MEDIER