Verdidebatt

Kirkens Arbeiderparti-dag?

Det er flott at Den norske kirke arrangerer solidaritetsgudstjenester på 1. mai. Men hvorfor reserverer kirken dagen for Arbeiderpartiet?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

1. mai er en viktig dag for mange mennesker. En dag for solidaritet med marginaliserte, både her hjemme og ute i verden. I mange år hadde kirken et anstrengt forhold til arbeiderbevegelsen – og gjorde lite for å rette opp undertrykkelsen og urettferdigheten som rammet arbeiderne. Den norske kirkes markering av 1. mai er viktig for å vise at kirken står på ”jordens bundne trellers” side og for å gjøre bot for sin historiske unnfallenhet.

Det er imidlertid problematisk at Den norske kirke har valgt å gi Arbeiderpartiet eksklusivitet til sine 1. mai-arrangement. I flere år har jeg stusset over at det er sentrale Arbeiderparti-politikere som dominerer talerlistene på 1. mai-gudstjenestene i Oslo. Årets 1. mai er intet unntak.

Ifølge gudstjenestelisten skal det i år være seks 1. mai-gudstjenester i Oslo. På fire av dem er det invitert eksterne talere. Alle disse har tilknytning til Arbeiderpartiet.

I Oslo domkirke skal stortingsrepresentant og leder i Oslo Arbeiderparti, Jan Bøhler, tale. På solidaritetsgudstjenesten i Gamle Oslo (felles for Grønland, Vålerenga, Gamle Oslo og Kampen) skal Bettina Thorvik holde appell. Hun er bystyremedlem for Arbeiderpartiet. I Bekkelaget kirke er det Marianne Uri Øverland som taler. Hun er medlem av sentralstyret i Kristne Arbeidere, som er tilknyttet Arbeiderpartiet. På Falkberget-gudstjenesten i Ellingsrud er det Sturle Kojen som får ordet. Han er en Falkberget-kjenner og naturlig å invitere til en slik messe – men han er også tidligere lokalpolitiker for Arbeiderpartiet.

La meg understreke at det selvsagt ikke er noe galt i invitere talere med tilknytning til Arbeiderpartiet. Alle de nevnte talerne flotte på hver sin måte. Det betenkelige er at det ser ut som om man må være Ap-medlem for å slippe til på talerstolen 1. mai.

1. mai er arbeidernes dag – ikke Arbeiderpartiets dag. I våre dager blir dagen markert av en rekke politiske partier og organisasjoner. Vi er mange som mener dagen fortsatt er viktig for å markere nestekjærlighet og solidaritet. Jeg håper Den norske kirke i framtida vil forsøke å lage 1. mai-arrangementer som inkluderer alle oss som ikke har partiboka på Youngstorget i orden.

Erik Lunde, teologistudent og kristendemokrat

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt