Bortrykkelsen av de hellige vil finne sted etter den store trengsel

Ett av de emnene som det råder ulike syn på blant evangeliske kristne i dag er hvorvidt bortrykkelsen (også kalt opprykkelsen) av de troende skjer før eller etter den store trengselstiden som Guds ord profeterer vil komme over jorden bl. a med Antikrists forfølgelser og dyrets merke.

Det er bred enighet om at bortrykkelsen vil skje. Det er det salige håpet for oss kristne! Tenk for en herlig dag! Halleluja! Spørsmålet er bare når den vil skje i forhold til den store trengsel. Ett av skriftstedene som lærer oss at Kristus vil komme tilbake for å hente sine finner vi i 1 tessalonikerbrev 4:16-17. Der underviser Paulus oss:

”For Herren selv skal komme ned fra himmelen medet bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, oppi luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren.”

Vi finner brennende og bibeltroende kristne både blant dem som mener bortrykkelsen vil skje før trengselstiden og blant dem som oppfatter at den finner sted etter den store trengsel, så dette er ikke nødvendigvis et spørsmål om forpliktelse på Guds ord eller ikke. Det er heller ikke et frelsesspørsmål. Vi blir frelst alene ved troen på det Jesus gjorde for oss på korset (Joh 3:16, Ef 2:8), ikke ved å ha en perfekt eskatologi (læren om de siste ting.)

Vi som kristne skal selvsagt vise søskenkjærlighet overfor hverandre og samfunn med hverandre uavhengig av syn i denne saken så vel som i andre saker som ikke vedrører Jesu person og frelsesverket. Vi skal være rause og overbærende med hverandre i forhold til at vi har ulik grad av kjennskap i Guds ord og at vi kan oppfatte enkelte ting ulikt.

Når det er sagt tror jeg likevel at vi skal legge vinn på og etterstrebe å ha en rett lære i alle ting, bortrykkelsen inkludert.  Dette er et viktig emne å få klarhet i. Skal vi som kristne vente på Kristus eller skal vi vente på at Antikrist først kommer. Skal vi belage oss på å bli evakuert bort fra jorden av Jesus før trengselstiden eller må vi forberede oss på trengsel og forfølgelse for vår kjære Herre og Mesters skyld? Ut fra disse spørsmålene ser vi fort at hvilken oppfatning vi har på dette emnet har stor betydning for hva vi som kristne skal forvente og forberede oss på!

Jeg må her poengtere at mange av våre trossøsken rundt om i verden opplever trengsel og forfølgelse for Jesu navns skyld i dag. For dem er det ikke snakk om de vil oppleve trengsel eller ikke. De lever i trengsel den dag idag. Likevel taler altså Skriften om en stor trengselstid uten sidestykke som vil komme over de troende i fremtiden.

Vår Herre Jesus fikk en gang dette spørsmålet av døperen Johannes’ disipler:

"Er du den som skal komme, eller skal vi vente en annen?" Matt 11:3

Dette er også et svært aktuelt spørsmål i forbindelse med Kristi gjenkomst og bortrykkelsen av Hans brud, menigheten.

Min hensikt med dette skrivet er ikke i åndelig hovmod eller stolthet å vise at andre tar feil og at jeg har rett. Mitt formål er å dele hva Guds ord sier vedrørende emnet og fortelle hva jeg oppfatter er implikasjonene av det. Jeg vil at hver og en selv skal slå opp i Guds ord og være som gode berøiske kristne, som gransker i Skriftene for å se om det forholder seg slik de får det presentert (Apg. 17:11.) Ikke stol på meg og min utleggelse. Stol på Guds ord! Jeg har selv lært mye fra andre kristne brødre, og jeg har med momenter i dette skrivet som jeg har fanget opp fra andres arbeid på dette emnet.

Jeg vil i dette skrivet med ydmykhet vise ut fra Guds ord at bortrykkelsen av menigheten må skje  etter den store trengsel.

Jeg forstår Bibelen dit hen at den kun snakker om én gjenkomst av Herren Jesus til jorda, at denne innbefatter bl. a bortrykkelsen av de troende og at den skjer etter den store trengsel. Jeg forstår ikke Guds ord dit hen at Jesus kommer igjen to ganger eller i to akter, hvilket må være tilfelle dersom bortrykkelsen av menigheten skjer før den store trengsel; først én gang for å bortrykke menigheten før trengselen deretter en andre gang for å dømme verden og opprette sitt rike etter den store trengsel.

Jeg vil her anføre bevis/argument ut fra Skriften for at Herrens komme/bortrykkelen må skje etter den store trengsel.

Herrens dag

”Vi ber dere, brødre, når det gjelder vår Herre Jesu Kristi komme og vår samling hos ham: La dere ikke så snart drive fra vett og sans! La dere ikke skremme, verken ved noen ånd eller ved noe ord eller ved noe brev som sies å komme fra oss, og som går ut på at Herrens dag alt er her. La ingen bedra dere på noe vis! For først må frafallet komme, og lovløshetens menneske åpenbares, fortapelsens sønn. Han er den som står imot og som opphøyer seg over alt som blir kalt gud eller helligdom, så han setter seg i Guds tempel og gir seg ut for å være Gud. Minnes dere ikke at jeg sa dere dette da jeg ennå var hos dere? Og nå vet dere hva det er, det som holder igjen, slik at han først skal åpenbares når tiden for dette er inne. For lovløshetens hemmelighet er alt virksom, bare at den som nå holder igjen, må bli tatt bort. Da skal den lovløse åpenbares, han som Herren Jesus skal ødelegge med sin munns ånde, og tilintetgjøre når hans gjenkomst åpenbares i herlighet.”

2 Tess 2:1-8

Av dette skriftstedet ser vi at både frafallet og åpenbaringen av lovløshetens menneske (Antikrist) går forutfor Herrens komme og vår samling hos Ham.

"For dette sier vi dere med et ord av Herren: Vi som lever og blir tilbake inntil Herren kommer, skal aldeles ikke komme i forveien for dem som er sovnet inn. For Herren selv skal komme ned fra himmelen med et bydende rop, med overengels røst og med Guds basun, og de døde i Kristus skal først stå opp. Deretter skal vi som lever, som er blitt tilbake, sammen med dem rykkes opp i skyer, opp i luften, for å møte Herren. Og så skal vi for alltid være sammen med Herren. Trøst da hverandre med disse ordene. Men om tider og tidspunkt, brødre, trenger dere ikke til at noen skriver til dere. Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten." 1 Tess 4:15-5:2

"Dette skal dere først og fremst vite, at i de siste dager skal det komme spottere med spott, som farer fram etter sine egne lyster og sier: Hvor er det blitt av løftet om hans gjenkomst? For fra den tid fedrene sovnet inn, forblir alt slik det har vært fra skapningens begynnelse…..Men Herrens dag skal komme som en tyv, og da skal himlene forgå med veldig brak, og himmellegemene skal komme i brann og gå i oppløsning, og jorden og alt som er bygd på den, skal brenne opp. Da nå alt dette går i oppløsning, hvor nødvendig er det da at dere ferdes i hellighet og gudsfrykt, mens dere venter på at Guds dag skal komme, og fremskynder den. Da skal himlene oppløses i ild og himmellegemene smelte i brann." 2 Pet 3:3-4 og 10-12

Av disse skriftstedene ser vi at begrepene ”Herrens dag”, ”hans gjenkomst” og ”vår samling hos ham” brukes i samme sammenheng og beskriver tydeligvis den samme begivenheten; Jesu gjenkomst. Dette knytter Jesu gjenkomst, Herrens dag og bortrykkelsen av menigheten sammen.

Bortrykkelsen av menigheten (blant andre endetidsbegivenheter) skjer altså på ”Herrens dag.”

Hvis vi finner ut når ”Herrens dag” er, vil vi altså dermed også vite når bortrykkelsen av menigheten skjer.

Når er så ”Herrens dag”? Bibelen gir oss svaret.

"Solen skal bli forvandlet til mørke og månen til blod, før Herrens dag kommer, den store og herlige." Ap. gj. 2:20

De spesielle endetidstegnene i sol, måne og stjerner nevnes også flere andre steder i Skriften. I Matteus 24 ser vi når disse himmeltegnene vil skje i forhold til den store trengselen:

"Men straks etter de dagenes trengsel skal solen bli formørket og månen skal ikke gi sitt skinn. Stjernene skal falle ned fra himmelen, og himmelens krefter skal rokkes. Da skal Menneskesønnens tegn vise seg på himmelen, og alle folk på jorden skal bryte ut i klagerop, og de skal se Menneskesønnen komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Han skal sende ut sine engler med veldig basunklang, og de skal samle hans utvalgte fra de fire vindretninger, fra himmelens ene ende til den annen." Matt 24:29-31

Her ser vi at tegnene i sol måne og stjerne skjer etter den store trengsel. Dette plasserer altså også Herrens dag med Jesu gjenkomst og bortrykkelsen etter den store trengsel.

Les også Jesaja 13:9-13, Sakarja 14:1-7, Joel 3:19-20 og Åpenbaringsboken 6:12-17 der de samme tegnene i sol, måne og stjerner kobles til Herrens dag. Herrens dag nevnes idet hele tatt ofte i GT (Esek 30:3, Joel 2:1-10, 3:4, 3:19-20, Amos 5:18-20, Sef 1:14-18, Mal 4:1-5.) Herrens dag er tydeligvis den store og forferdelige dagen/tiden bl. a for Herrens straff og hevn over de syndige menneskene samt opprettelsen av sitt rike i forbindelse med Kristi gjenkomst. I Åpenbaringsboken 16:14-16 synes f.eks Herrens dag å kobles til den klimatiske Harmageddon-krigen.

Den siste basun

”Se, jeg sier dere et mysterium: Vi skal ikke alle sovne inn, men vi skal alle bli forvandlet, brått, i et øyeblikk, ved den siste basunen. For basunen skal lyde, og de døde skal bli reist opp uforgjengelige, og vi skal bli forvandlet.” 

1 Kor 15:51-52

I følge dette skriftstedet vil oppstandelsen og bortrykkelsen av de troende skje ved den siste basun.

Det vil være logisk og sannsynlig at ”den siste basun” her samsvarer med den syvende og siste basun i Åpenbaringsboken som tydeligvis ikke kan være før den store trengsel (Johannes’ åp. 11:15-19.)

Den første oppstandelse

"Jeg så troner, og de satte seg på dem, og det ble gitt dem makt til å holde dom. Og jeg så deres sjeler som var blitt halshogd for Jesu vitnesbyrds skyld og for Guds ords skyld, og de som ikke hadde tilbedt dyret eller dets bilde, og som ikke hadde tatt merket på sin panne eller hånd. Og de ble levende og hersket sammen med Kristus i tusen år. Men de andre døde ble ikke levende før de tusen år var gått. Dette er den første oppstandelsen. Salig og hellig er den som har del i den første oppstandelsen. Over dem har den annen død ingen makt. De skal være Guds og Kristi prester, og regjere med ham i tusen år." Johannes' åp. 20:4-6

Dette skjer tydeligvis etter den store trengsel og Guds ord forteller oss altså at den første oppstandelsen (de troendes oppstandelse) skjer først da. Ifølge 1 Tess 4:15 blir ikke de kristne som lever og er tilbake inntil Herren kommer opprykket før de døde kristne først blir oppreist. Opprykkelsen av de levende troende kan altså ikke skje før oppstandelsen av de døde troende først har funnet sted.

1 Kor 15:22-23 bekrefter også at de døde i Kristus blir oppreist ved Herrens komme:

"For likesom alle dør i Adam, slik skal også alle bli gjort levende i Kristus. Men hver i sin egen avdeling: Kristus er førstegrøden. Deretter skal de som hører Kristus til, bli gjort levende ved hans komme."

Jesus forteller oss at de troendes oppstandelsen vil skje på den siste dag:

"Og dette er hans vilje som har sendt meg, at jeg ikke skal miste noe av alt det han har gitt meg, men reise det opp på den siste dag. For dette er min Fars vilje, at hver den som ser Sønnen og tror på ham, skal ha evig liv. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag." Joh 6:39-40

"Ingen kan komme til meg uten at Faderen som har sendt meg, drar ham. Og jeg skal reise ham opp på den siste dag." Joh 6:44

"Den som eter mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv.Og jeg skal reise ham opp på den siste dag." Joh 6:54

Også Marta har lært av Jesus når de helliges oppstandelse vil finne sted:

"Jesus sier til henne: Din bror skal stå opp! Marta sier tilham: Jeg vet at han skal stå opp i oppstandelsen på den siste dag." Joh 11:23-24

Det blir for meg ulogisk å skulle hevde at ”den siste dag” kommer før den store trengsel.

Daniel 12:1-3 synes også å plassere oppstandelsen etter den store trengsel.

Jesu lignelse om hveten og ugresset

Jesu lignelse om ugresset og hveten passer dårlig overens med et ”bortrykkelse før trengselen-scenario.”

"En annen lignelse fremsatte han for dem og sa: Himlenesrike kan lignes med en mann som hadde sådd godt korn i åkeren sin. Mens folkene sov, kom fienden hans og sådde ugress blant hveten, og gikk så bort. Men da strået skjøt opp og satte aks, da kom også ugresset til syne. Tjenerne gikk da til husbonden og sa: Herre, var det ikke godt korn du sådde i åkeren din? Hvor har den da ugresset fra? Han sa til dem: Dette har en fiende gjort. Da spurte tjenerne ham: Vil du at vi skal gå og sanke det sammen? Han sa: Nei, for da ville dere også komme til å rive opp hveten når dere sanker ugresset sammen. La dem begge vokse sammen til høsten. Når det så er tid for innhøsting, vil jeg si til høstfolkene: Sank først ugresset sammen og bind det i bunter for å brenne det. Men hveten skal dere samle i låven min."  Matt 13:24-30

Av Jesu forklarelse av denne lignelsen noen vers senere i kapitlet vet vi at høsten er et bilde på enden på denne tidsalder (v.39.), det gode kornet er rikets barn og ugresset er den ondes barn (v.38.) I denne lignelsen forteller Jesus oss altså at både rikets barn (hveten) og den ondes barn (ugresset) skal vokse sammen helt inntil enden på denne tidsalder. Dette ville vel ikke stemt dersom det hadde vært slik at hveten skulle bli rykket opp f.eks sju år før ugresset?

I Åpenbaringsboken 14:14-20 og Joel 3:18 brukes også lignende bildebruk med innhøstning av både frelste og ufrelste fra jorden. I lignelsen om fiskenoten i Matt 13:47-50 ser vi også det samme poenget som i lignelsen om hveten og ugresset; nemlig at den gode fisken (de rettferdige) og den dårlige (de onde) blir adskilt og samlet sammen først ved enden av denne tidsalder.

Herren venter tålmodig på å innhøste jordens grøde (Jak 5:7-9.)

Kristus kommer samtidig både til dom/hevn for de ufrelste og frelse for de hellige

Bibelen viser oss at når Jesus Kristus kommer igjen er det både til frelse og dom:

"Dette er et varsel om Guds rettferdige dom. Iden skal dere finnes verdige til Guds rike, som dere nå også lider for. For det er i sannhet rettferdig av Gud å gi trengsel til gjengjeld for dem som fører trengsel over dere, men dere som lider trengsel, skal han gi ro sammen med oss.Dette skal skje når Herren Jesus åpenbarer seg fra himmelen med sin makts engler. Han kommer med flammende ild, og tar hevn over dem som ikke kjenner Gud og over dem som ikke er lydige mot vår Herre Jesu evangelium. Den straffen de skal lide, blir en evig fortapelse borte fra Herrens åsyn og fra hans makts herlighet - den dagen når han kommer for å vise seg herlig i sine hellige og underfull i alle som tror. For dere trodde vårt vitnesbyrd til dere." 2 Tess 1:5-10

Likheter i skriftsteder om Jesu gjenkomst

I flere referanser til Kristi gjenkomst/bortrykkelsen i Guds ord ser vi noen fellesnevnere: Kristi komme, sky, basun, engler, samling av mennesker (Matt 13:41-43, 16:27, 24:30-31, 26:64, 1 Kor 15:51-52, 1 Tess 4:15-17, 2 Tess 1:7, Dan 7:13, Åp 1:7, 14:14-19.) Det å skulle tolke at disse versene med alle sine fellestrekk beskriver to forskjellige gjenkomster (hvilket må være tilfelle dersom bortrykkelsen skjer før trengselen) syns jeg blir litt anstrengende og påtvunget, spesielt siden det ikke står noe sted direkte at Kristi gjenkomst skjer i to ”akter.” Så lenge det ikke står uttrykkelig at Kristus kommer tilbake to ganger eller i to akter, mener jeg vi må ta utgangspunkt i at Skriften kun taler om én gjenkomst.

Imøtegåelse av typiske motargumenter og misforståelser mot en ”etter-trengsel-opprykkelse”

Kristne skal spares for Guds vrede

Guds ord forteller oss flere steder at vi kristne er spart fra og skal ikke utsettes for Guds vrede (1 Tess 1:10, 5:9, Rom 5:9.)

Noen mener at bortrykkelsen av menigheten må skje før den store trengsel fordi Guds folk har spesifikke løfter om å bli spart for Guds vrede. Det er sant at vi som kristne skal bli spart for Guds vrede, og takk og lov for det! Men hva går egentlig den store trengsel ut på? Jeg vil vise at det ikke er noen motsetning mellom de kristnes tilstedeværelse i den store trengsel og Guds løfte om ikke å utsette sine utvalgte for sin vrede.

Det er veldig viktig å skille mellom trengsel og Guds vrede. Den trengsel, lidelse og forfølgelse mot kristne som vil skje i den store trengsel (så vel som mot kristne trossøsken rundt om i verden i dag) blir påført oss av satan, antikrist og den ugudelige verden. Den blir ikke påført oss av Gud! Vi kristne har ingen løfter om at vi skal bli unntatt fra satans og verdens trengsel og forfølgelse.Tvert imot sier Skriften:

"Dette har jeg talt til dere for at dere skal ha fred i meg. I verden har dere trengsel. Men vær frimodige! Jeg har overvunnet verden." Joh 16:33

"De styrket disiplenes sjeler, formante dem til å holde fast ved troen og sa: Vi må gå inn i Guds rike gjennom mange trengsler." Apostlenes gj. 14:22

Vi burde ikke bli det minste overrasket over at vi som kristne opplever hat, forfølgelse og trengsel for Jesu navns skyld. Det er det normale for en gudfryktig kristen!

"Og alle som vil leve gudfryktig i Kristus Jesus, skal bli forfulgt." 2 Tim 3:12

Guds og Lammets vrede synes å inntreffe først på slutten av eller etter den store trengsel. Vi leser henholdsvis om det sjette seglet og det syvende basunstøtet i Åpenbaringsboken:

"Og jeg så da Lammet åpnet det sjette seglet - og se: Det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og hele månen ble som blod. Og himmelens stjerner falt ned på jorden, som et fikentre kaster ned sine umodne fiken når det ristes av sterk vind. Og himmelen vek bort, likesom en bokrull som rulles sammen. Og hvert fjell og hver øy ble flyttet fra sitt sted. Kongene på jorden og stormennene og hærførerne og de rike og de mektige, hver trell og hver fri mann, gjemte seg i hulene og mellom berghamrene. Og de sier til fjell og klipper: Fall over oss og skjul oss for hans åsyn som sitter på tronen, og for Lammets vrede. For deres store vredesdag er kommet, og hvem kan da bli stående?" Johannes åp. 6:12-17

"Og den sjuende engelen blåste i basunen. Og høye røster ble hørt i himmelen, som sa: Kongedømmet over verden tilhører nå vår Herre og hans Salvede, og han skal være konge i all evighet. Og de tjuefire eldste, som sitter for Guds åsyn på sine troner, falt på sitt ansikt og tilba Gud og sa: Vi takker deg, Herre Gud, du Allmektige, du som er og som var, fordi du har tatt ibruk din store makt og regjerer som konge. Hedningefolkene raste, men nå er din vrede kommet - tiden da de døde skal dømmes, og da du skal lønne dine tjenere profetene og de hellige og dem som frykter ditt navn, de små og de store, og da du skal ødelegge dem som ødelegger jorden. Guds tempel i himmelen ble åpnet og hans paktsark ble sett i hans tempel. Og det kom lyn og røster, tordendrønn og jordskjelv og store hagl." 11:15-19

Uansett står det uttrykkelig at de utvalgte ikke skal omfattes av de plager som rammer de ufrelste under den store trengsel:

”Og jeg så en annen engel, som steg opp fra soloppgangen, og som hadde den levende Guds segl. Han ropte med høy røst til de fire engler som det var gitt å skade jorden og havet, og sa: Skad ikke jorden eller havet eller trærne før vi har satt et segl på vår Guds tjenere i deres panner.”

Johannes’ åp. 7:2-3

"…Det ble sagt til dem at de ikke skulle skade gresset på jorden eller noe annet grønt, heller ikke noe tre, men bare de menneskene som ikke hadde Guds segl på sine panner." Johannes' åp. 9:4

Akkurat som Gud sparte israelsfolket frade plagene som rammet egypterne vil også Gud spare de kristne fra de plagene som rammer de ugudelige i den store trengsel. Men merk at israelsfolket ikke ble tatt bort fra Egypt før plagene begynte, men de ble bevart av Gud I Egypt mens plagene pågikk. Slik blir det også i trengselstiden.

Vi må altså holde den store trengsel (med satansvrede) og Guds vrede adskilt. Det er ingen motsetning mellom de kristnes tilstedeværelse i den store trengsel og Guds løfte om å spare sine utvalgte fra sin vrede. Gud kan med en bortrykkelse etter den store trengsel fortsatt fint oppfylle sine løfter om å spare de kristne fra sin vrede. De hellige blir ikke utsatt for Guds store vredesdag (”Herrens dag”) som etter min forståelse altså kommer etter den store trengsel og i forbindelse med Jesu gjenkomst (Johannes åp. 6:16-17, 11:18, Sef 2:3.)

La oss se på en interessant passasje hos profeten Jesaja:

"Dine døde skal bli levende. Mine lik skal stå opp. Våkn opp og juble, dere som bor i støvet! For dugg over grønne urter er din dugg, og jorden gir døde tilbake til livet. Mitt folk, kom inn i dine kamre og lukk dørene etter deg! Skjul deg et lite øyeblikk, inntil vreden går over! For se, Herren går utfra sin bolig for å hjemsøke dem som bor på jorden for deres misgjerning. Jorden skal la det blod som er utøst på den, komme for dagen, og ikke mer dekke sine drepte." Jesaja 26:19-21

Dette synes å være en profeti om de rettferdiges oppstandelse, Herrens komme og Guds dom og straff over de ugudelige. Vi ser også her at de hellige ikke vil bli rammet av Guds vrede.

Som en tyv om natten…

Guds ord forteller oss flere steder at Jesu gjenkomst vil komme uventet på folk, at vi ikke kjenner dagen og timen, ”som en tyv om natten” (Matt 24:42-44, 25:13, 1 Tess 5:2, 2 Pet 3:10, Åp 16:15.)

De som tror at bortrykkelsen av menigheten skjer før den store trengsel mener gjerne at dette utelukker at den kan skje etter trengselen. De mener at Jesus kan komme å hente sin brud når som helst, plutselig og mer eller mindre uventet fordi det står at Herren kommer som en tyv om natten. De hevder at Herrens plutselige og uventede komme ikke er logisk dersom bortrykkelsen skjer etter trengselen fordi vi da vil ha flere tegn å se etter, og at gjenkomsten derfor ikke kan komme så brått og uventet.

Men la oss se nærmere på dette. Hvem vil Herrens gjenkomst komme brått og uventet på? De som ikke våker og er rede! Guds ord formaner oss kristne til å våke og be, nettopp for at den dagen IKKE skal komme som en tyv over oss. Den dagen trenger ikke å komme uventet på oss kristne, og det er nettopp derfor Gud viser oss hva som vil skje på forhånd og formaner oss til å våke! Herrens gjenkomst vil komme brått og uventet på dem som ikke er rede. Den vil imidlertid ikke komme uventet på dem som kjenner Guds ord, våker og er beredt!

"Dere vet jo selv godt at Herrens dag kommer som en tyv om natten. Når de sier: Fred og ingen fare! - da kommer en brå undergang over dem. Den kommer som veer over en kvinne som skal føde, og de skal slett ikke slippe unna. Men dere, brødre, er ikke i mørket, så dagen skulle komme over dere som en tyv. Dere er alle lysets barn og dagens barn. Vi hører ikke natten eller mørket til. La oss derfor ikke sove som de andre, men la oss våke og være edrue." 1 Tess 5:2-6

”Husk derfor hvordan du har mottatt og hørt. Hold fast på det og omvend deg! Dersom du ikke våker, skal jeg komme som en tyv, og du skal slett ikke vite hvilken time jeg kommer over deg.”

Johannes' åp 3:3

"Men ta dere i vare, så ikke deres hjerte tynges av rus og svir og timelige bekymringer, så den dagen skulle komme uventet over dere som en snare. For den skal kommeover alle dem som bor over hele jorden."  Luk 21:34-35

Ingen vet selvsagt dagen eller timen, som det også står (Matt 24:36), men Gud vil at vi skal kjenne tiden. Når vi ser endetidtegnene begynne å skje som f.eks Herren beskriver i Matteus kap. 24 vet vi at tiden er svært nær for Herrens gjenkomst og vår bortrykkelse:

"Lær en lignelse av fikentreet: Når greinene har fått sevje og bladene springer ut, da vet dere at sommeren er nær. Slik skal dere også, når dere ser alt dette, vite at han er nær og står for døren." Matt 24:32-33

Det vi KAN vite er at Herren Jesu gjenkomst og de kristnes bortrykkelse skjer først etter den store trengsel (Matt 24:29-31.)

Selv om Guds ord forteller oss at Herrens Jesu gjenkomst vil komme som en tyv om natten over de som ikke er forberedt, formaner altså samtidig Bibelen oss troende til å våke nettopp for at den dagen ikke skal komme uventet over oss! En viktig grunn, om ikke den viktigste for at Herrens gjenkomst ikke trenger å komme uventet på oss kristne er fordi Gud i sitt ord har sagt oss nøyaktig og detaljert på forhånd hvilke hendelser og tegn som går kort tid forut for Herrens gjenkomst, og disse hendelsene inkluderer bl. a den store trengsel (Matt 24:21-28.)

Jeg mener vi ut fra ovennevnte bevis/argumenter må konkludere med at det i Guds ord bare er snakk om én Jesu gjenkomst, at denne gjenkomsten innbefatter bl.a oppstandelsen og bortrykkelsen av Hans brud og at denne skjer etter den store trengsel.

Uansett er det tydelig ut fra Åpenbaringsboken at det vil være kristne her på jorda under den store trengsel. De som mener bortrykkelsen skjer før trengselstiden blir da tvunget til å konkludere med at disse "trengselskristne" er blitt omvendt etter at menigheten er bortrykket, men det reiser imidlertid et stort problem: Hvordan kan folk bli frelst hvis det ikke finnes kristne igjen på jorda til å forkynne evangeliet? Hvis man derimot  antar et bortrykkelse-etter-trengselen-scenario vil imidlertid tilstedeværelsen av kristne under den store trengsel ikke by på noen "forklaringsproblemer."

Dette betyr at vi som kristne i Vesten må belage oss på trengsel og forfølgelse for Jesu skyld, slik som våre trossøsken rundt om i verden allerede nå opplever hver dag. Ikke bare som det våre forfulgte trossøsken opplever i dag, men de tvil også bli verre! En trengsel som det aldri før har vært noen gang! Men Gud er trofast og Han vil bevare oss gjennom trengselen så lenge vi holder fast på Ham. Gud gir oss løfter og trøst på veien:

"Men den som holder ut til enden, han skal bli frelst!"  Matt 24:13

"Herren er god, et vern på trengselens dag. Han kjenner dem som tar sin tilflukt til ham."  Nah 1:7

Guds fred, som overgår all forstand! Nåde være med deg.

Broderhilsen fra Trond Hanshus