Er det sjokoladepapiret som avgjør om vi liker sjokoladen?

Dette bildet er en ad hominem felle. Det får mange til å gjøre assosiasjoner  som ikke har noe med saklige argumenter å gjøre. Jeg har aldri sagt eller gitt utrykk for at jeg er noe jeg ikke er -lege/psykolog ore whatever - derimot er det påfalende hvor mange som assosierer meg med noe jeg ikke er! Og når de konfronteres med sin persepsjon, så hisser de seg opp. Vist provoserer jeg, men det er bevisst. Ingen trenger  fine titler for å lese, forstå og gjengi fagkunnskap.

Hva er grunnlaget for en slik persepsjon? Hvorfor er det så lett å manipulere så mange med så enkle midler om så viktige temaer så lenge?Og hvorfor er det fasaden og ikke inholdet i det jeg beskriver, folk gjør sine assosiasjoner ut i fra?

Hvorfor er det sjokoladepapiret som avgjør om vi liker sjokoladen? Og enda alvorligere... hvorfor er ikke flere seg dette bevisst?

Konsekvensen av denne system-troskap er vel det som ligger bak at det norske folket ligger på verdenstoppen i konformitet! Dette truer jo til syvende og sist hele vårt demokrati. Når jeg først er inne på politik, hva er det vi egentlig stemer på? Er det ikke personlige fasader? Jesn eller Erna? Men hva står de egentlig for?

Det interesante er jo hvorfor man er så fokusert på den ytre fasade og lar den være avgjørende for så my i så manges liv? Og da er vi inne på det jeg studerer,narsissistisk problematikk.

Psykolog Kevin Dutton`s forskning viser at følgende stillinger har høyest andel psykopater:

1. Administrerende direktører
2. Advokater
3. Mediapersoner (TV og radio)
4. Salgspersoner
5. Kirurger
6. Journalister
7. Politi
8. Prester
9. Kokker
10. Offentlige tjenestepersoner.

Dette er fine titler og autoriteter....men har samtidig den største kjente forekomst av psyopater. Er det rart psykopati er tabu å snakke om?

Ta domstolene og dommeres egen tro på sin ufeilbarlighet; påfølgende rettssaker i samme sakskompleks bygger utelukkende på at foregående var riktig uten fnugg av kvalitetsikring. Man tar det for gitt. Men hvordan kan det da ha seg at vi oversvømmes av justismord? Det samme fenomen ser vi i barnevernet, der man er klar på at flere barn bør fjernes fra sine foreldre, men der det ikke finnes noe kvalitetsvurdering av de som har fått "hjelp"! Fikk barnet det bedre, var kjennelsen riktig? Og som mange rapprter viser, barna som kommer ut av barnevernet har i svært mange saker større problemer enn da de ble hentet inn... vel, de som kom ut i live vel og merke!

Ta politiet, vi har alle en forventning om at de skal beskytte oss og at de er utrustet til det, men etter 22/7 så var det nok mange illusjoner som sprakk. Vi synes ha en overdreven autoritetstro som er livsfarlig! Vi forveter at helsevesenet skal gi oss faglig forankrede råd, men f.eks. pandemivaksinen har vist seg være en fullstendig svindel!

Når autoritetstro ikke er bygger på faktisk faglighet, og så mange er så opphengt i min jakkefarge, hvorfor er det da ikke flere som stiller kritiske spørsmål når autoriteter med fine titler svikter totalt? Er de redde for at deres virkelighetsforståelse skal svikte? Lever de i en boble? De første sakkyndige i Breiviksaken beskrives som meget erfarne med fine titler og rulleblad.... de førte nesten landet inn i århundredes justismord! Allikevel er det ingen som stiller spørsmål ved alle de andre avgjørelser de har tatt i andre saker.

Vi ser den samme ukritiske autoritetstro i religioner. Prøv å stille kritiske spørsmål til en imam og du blir halshugget eller bannlyst! I mindre autoritære kulturer vil du bli forøkt latterliggjort. Autoritetstro handler om kontrollbehov av individet. Derfor vil de som utfordrer autoritetene slik jeg faktisk her gjør, møte en hær av mindguards for ikke å forstyrre gruppedynamikken. Enhver med et åpent sinn vil se disse mekanismer om de løfter synet fra maktens brød og sirkus til folket!

Mitt fokus er å få folk til å våkne, stille like kritiske spørsmål til makten, som de gjør til min beviste bruk av effekter. Jeg takler å få min virkelighetsforståelse utfordret, gjør du......eller de?