Fosterdiagnostikk med dødelig presisjon

Arbeiderpartiet og SV har varslet at de vil gå inn for et tilbud om «tidlig ultralyd» for alle gravide. Formålet er, hevder de, helsegevinst. Men tidlig ultralyd gir ingen helsegevinst. Det anslås at 5-10 fostre med tvilling-transfusjonssyndromet, en sjelden komplikasjon i tvillingsvangerskap med felles morkake, kan reddes. Men denne positive effekten oppveies når 15-30 fostre går tapt ved utilsiktet abort som bivirkning av ekstra fostervanns- og morkakeprøver. Netto helseeffekt av tidlig ultralyd er derfor negativ.

Downs syndrom. Det andre mulige formålet er fosterdiagnostikk, som åpner for selektiv abort. Det er først og fremst dette tidlig ultralyd er egnet til: Å oppdage forhøyet risiko for Downs syndrom og andre kromosomavvik. Det gjøres mest presist i kombinasjon med blodprøver av mor. I andre land, som Danmark og Storbritannia, er man åpne om at formålet med undersøkelsen nettopp er fosterdiagnostikk – og man later ikke som det er noen helsegevinst å oppnå.

Men nye metoder for fosterdiagnostikk er på trappene, metoder som med dødelig presisjon kan sirkle inn fostre med kromosomavvik. Det dreier seg om tester for analyse av foster-DNA som sirkulerer i mors blod. En blodprøve av mor er alt som skal til. Dette kalles non-invasiv prenatal diagnostikk (NIPD), og slike tester er allerede utviklet og tilgjengelige.

Dødelig logikk. Har vi først akseptert fosterdiagnostisk tidlig ultralyd, så har vi gått inn på en dødelig logikk som vil forplikte oss til også å tillate fosterdiagnostikk ved en blodprøve av mor. Ved å si ja til tidlig ultralyd, ber vi om «litt sortering». Prinsippet om alle menneskers likeverd, uavhengig av egenskaper, sykdom og helse, forlates. Samfunnet sier at det er et gode for den gravide å kjenne fosterets disposisjon for sykdom, og ha anledning til selektiv abort. Ut fra denne logikken har fosterdiagnostikk ved hjelp av en blodprøve av mor bare fordeler, og ingen ulemper, sammenholdt med tidlig ultralyd.

Tidlig ultralyd kan bare påvise økt risiko for kromosomavvik og krever risikabel tilleggsdiagnostikk (fostervanns- eller morkakeprøve) for å stille diagnosen. Ved NIPD tas det altså kun en blodprøve av mor. Fosteret utsettes derfor ikke for noen risiko ved selve prøvetakingen.

Å ta blodprøve av mor er enklere, raskere, billigere, og krever ikke spesialtrenet personell. Det kan også gjøres tidligere i svangerskapet, allerede fra uke 10. Og aller viktigst: Det stiller diagnoser med dødelig presisjon. I en studie ble hele 98,6 prosent av tilfeller med Downs syndrom oppdaget, med kun 0,2 prosent falske positive (utslag på testen selv om fosteret var friskt). Metoden lar oss altså oppdage og fjerne tilnærmet alle fostre med Downs syndrom.

Post til USA. Hvis vi sier ja til tidlig ultralyd for alle, hvordan skal vi da kunne si nei til NIPD? I den fosterdiagnostiske logikk fremstår fosterdiagnostikk ved en slik blodprøve av mor som et fremskritt på alle måter. Når vi har akseptert prinsippet om gravides rett til å kjenne til eventuelle avvik hos fosteret, finnes det ingen prinsipielle argumenter for å avvise den nye metoden. Også denne metoden må da bli et offentlig finansiert tilbud.

Men, lyder en viktig innvending: I internettalderen er det ingen plass for den statlige reguleringen jeg argumenterer for. Allerede i dag er testene tilgjengelig på nettet – gravide kan få tatt en blodprøve, og sende per post til USA. Få dager etter kommer svaret, innen fristen for selvbestemt abort. Men selv om fosterdiagnostikk ved blodprøve av mor kan vise seg vanskelig å regulere, sender staten med sin stillingtagen et uhyre viktig signal. Skal denne metoden tilbys i Norge, og finansieres av staten? Hvis ja, er signalet at sorteringen er velkommen, og at menneskeverdet ikke er absolutt, men relativt til helse og sykdom.

Kan snu. Fortsatt er det tid til at tilhengerne av tidlig ultralyd kan snu. Denne våren vil vise om politikerne er så bundet av partivedtakene at motforestillinger basert på etikk og medisinsk kunnskap vil prelle av. Eller om de tåler prestisjenederlaget det er å skifte standpunkt, og heller anerkjenner kraften i det bedre argument – og det bedre menneskesyn.

---Lege og etikkforsker. Forfatter av boken Menneskeverd i klinikk og politikk som kommer fredag på Lunde Forlag.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LAND 7. MARS 2013