Verdidebatt

Aftenposten i Syria

Opportunisme konsekvent

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Dess mere kunnskap man skaffer seg om norsk pressehistorie,ser en at ingen avis i Norge har hatt som sedvane og skjebne å kline seg så tett inntil det de tror er den vinnende hest som Aftenposten.

Jeg kan henvise til Tormod Valaker bok fra 1999 "Litt fascisme,hr.Statsminister" hvor han dokumenterer hvor Aftenposten sammen med Nasjonal Samlings Fritt Folk var parhestene i å være apologeter for nazisme og fascisme. Det fortsatte inn i krigen.

Nå er det da omklamringen av USA som står på dagsorden uansett vilke ufattelige idiotiske saker Washington finner på. Her gjelder det at USAs ambassade på Drammensveien føler seg beroliget av avisas lederartikler - hvordan virkeligheten måtte utvikle seg er temmelig likegyldig. Og det er da heller ingen av de arabiske storavisene som oppviser noe som engang fjernt ligner Aftenpostens forestillinger.

"Fredsdiplomatiet" omkring Syria var faktisk iferd med å finne sin hovedstad i Moskva."Opprøret" dvs globale Jihadister og hjemmeavlede syriske Jihadister, led nederlag og ville ha politiske løsninger og dialog.

Så grep Euramerika inn ved Roma-møtet 28 februar hvor utenriksminister John Kerry begynte å mumle om omfattende oppbygging av Jihadismen og 60 millioner dollar i direkte aid. I dagene som fulgte skrev internasjonal presse at det også dreide seg om direkte våpenleveringer og trening av Jihadister på baser i Jordan og Tyrkia.

De arabiske avisene spådde umiddelbart at dette vil bety at både Irak,Jordan og Libanon ville bli trukket inn i krigsscenariet. Tonen i deres lederartikler er dyster så det renner.

Men sånn ser ikke Aftenpostens leder 3 mars på saken:

"Når USA nå øker hjelpen,er et viktig argument at konflikten ikke må trekke ut enda lenger og skape enda større lidelser."

"Hjelpen" var nå også et ord å bruke for å gjøre Jihadistene militært sterkere.Krigsoppbyggende var vel riktigere.

Krigen vil vare i mange år framover dess større og tyngre våpen som kommer inn i krigsskueplassen. Det gjelder også Iran og Russlands bidrag på motsatt side som vil svare på vestlige våpenleveranser.

Så kommer avdeling for humor: "Noen tror at Assad vil bli mer forhandlingsvillig (hvem da? ekspertene i Aftenposten? ) når han innser at USA og andre land mener alvor med sin støtte til opprørerne. (Har Aftenposten sett norsk tv-reportasje?)

Vi får HÅPE (!!!) at det stemmer,men strengt tatt er det ikke mange som vet hvor mottagelig regimet er for rasjonelle argumenter."

Ja,dette er svært likt mentaliteten og "tenkningen" i Aftenposten omkring 1936-38. Se Tormod Valakers dokumentarbok.

I det siste utspillet på tv- fra Bashar al-Assad -drar han til mot den vestlige warmongering og utpeker i særdeleshet England for å drive et utspekulert spill med SaudiArabia og andre Gulfstater som har vært deres allierte i snart hundre år.

Om England sa Syrias statsoverhodet:

"The problem with this government is that their shallow and immature rhetoric only highlights THIS TRADITION OF BULLYING AND HEGEMONY."

På helgas store AIPAC-konferanse i USA (den mektigste jødisk-israelske lobbyen ) ble det agitert for at USA må komme igang med krigen mot Iran sammen med Israel.

Skulle det skje at Syriakrigens vestlige opptrapping sammenfaller med en krig mot Iran,står vi høyst sannsynlig overfor en prosess mot den tredje verdenskrig.

Så langt med håp og tro i Aftenposten.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt