Katolsk trosbevegelse i anmarsj

(Debatt): Pastor Ulf Ekmans kjærlighetsforhold til den katolske kirke har pågått i en del år nå. Jeg husker at jeg som medlem av trosbevegelsens predikantorganisasjon i 2003 mottok det teologiske heftet ”Keryx” hvor Ekman skrev en artikkel om jomfru Maria; ”Maria - Alle slekter skal prise henne” het denne artikkelen.

Siden den gang har kjærlighetsforholdet mellom Ulf Ekman og den katolske kirke blomstret videre. Et utrykk for dette har vært hyppige besøk av katolikken Charles Whitehead på Livets Ord. Det finnes selvfølgelig svært mange flotte kristne som er katolikker og jeg har absolutt ingenting imot katolikker, men den katolske kirke som religiøst system må det fortsatt være lov å være kritisk til. Grunnleggende fordi den katolske kirke ikke bygger på Bibelen alene, men sidestiller tradisjonen med skriften. Da Martin Luther sto fram var hans kamprop: ”Sola Scriptura!” Skriften alene! Dette har til alle tider vært reformatorenes kamprop. Et kamprop som mange av dem måtte bøte med livet for – tatt av dage nettopp av den katolske kirke. Som evangeliske kristne må vi aldri glemme hvilken høy pris reformatorene måtte betale for at kommende generasjoner skulle bli frie fra den katolske kirkes monopol og middelalderens mørke.

Livets Ord og den katolske kirke har en viktig ting felles: de elsker hierarkier. Det er derfor kanskje ikke så underlig at nettopp disse to systemene synes å ”ha funnet” hverandre. Hva stramme religiøse hierarkier fører til kan man finne ut av selv gjennom å studere den katolske kirkes historie fram til i dag – med vekt på inkvisisjonene. Det finnes svært tynt grunnlag i NT for slike stramme hierarkiske systemer som Livets Ord og den katolske kirke praktiserer. Selv klarer jeg rett og slett ikke å finne den berømte ”pyramiden” i Det Nye Testamente.

Den kjente sosialpsykologen Phillip Zimbardo beskriver hierarki som ”opphavet til det meste av ondskap”. Han er verdenskjent for sine studier av hvordan mennesker handler i et hierarki. At strenge hierarkier bringer fram det verste i oss mennesker synes det å herske liten tvil om. I trosbevegelsen, som jeg var med i fra 1988 til 2003 framsto Ulf Ekman som ”mannen med fasiten”. ”Hva mener pastor Ulf om dette?”, ville folk alltid vite – enten det var snakk om lærespørsmål eller problemer i menigheten. For meg som evangelisk kristen er det ikke lenger Ulf Ekman eller noen annen forkynner som er ”mannen med fasiten”, det er Guds Ord som ER fasiten. I trosbevegelsen synes fasiten å være det som Ulf Ekman til enhver tid er opptatt av og fokuserer på. Dette minner mye om den katolske kirkes lære om ”pavens ufeilbarlighet i lærespørsmål”.

I oktober 2011 reiste Ulf Ekman sammen med ca 40 svenske og norske pastorer og predikanter på studiebesøk til Roma. ”En reise i enhetens tegn” som det het. Guide på turen var katolikken Bengt Malmgren. På bildene fra turen ses flere norske forkynnere. I et intervju med Vatikanradion – paven og kirkens røst i dialog med verden – skryter Ulf Ekman av turen. Spesielt begeistret er han over at han og gruppen hans bare satt 12 meter fra pave Benedikt 16. mens paven talte på Petersplassen, mens mange katolikker fra Sør Amerika som hadde spart penger i flere år for å kunne reise til Roma havnet mye lenger bak! Hva har skjedd når trosbevegelsens predikanter får VIP behandling av Vatikanet?

I intervjuet med Vatikanradion sier Ekman at ”enhet er eneste farbare vei”. Økumenikk og enhet er svært positivt, men hvorfor er det primært den katolske kirke som Ekman samarbeider med? Hva med den ortodokse kirke, baptistene, den koptiske menighet, metodistene, frikirken, misjonsforbundet og alle de andre? Er de kanskje ikke spennende og mektige nok til å fenge Ulf Ekman?

Tore Danielsen
Tidligere pastor i trosbevegelsen,
Kristiansand