og Kristi rettferdighet er rettferdiggjørelse ved tro.
Omskjærelse på hjertet og veien til denne omskjærelse, ikke bare kan men må sees via det sermonielle offersystem og lover. Vi ser her, i dette system ett uttrykk for Guds vei ut av syndens trelldom og Abel døde fordi offersystemets lover ble avvist av Kain. Kristus er fundamentet for hele offersystemet og det ble til av Ham.
1 Mos 17,10-13 Dette er den pakt mellem mig og eder og din ætt efter dig som I skal holde:
Alt mannkjønn hos eder skal omskjæres.
I skal omskjæres på eders forhud; det skal være tegnet på pakten mellem mig og eder. Åtte dager gammelt skal hvert guttebarn hos eder omskjæres, slekt efter slekt, både den som er født hjemme, og den som er kjøpt for penger, alle som hører til et fremmed folk og ikke er av din ætt. Omskjæres skal både den som er født i ditt hus, og den som er kjøpt for dine penger. Så skal min pakt være på eders kjøtt - en evig pakt.
Alliansen i den nye pakt omskjærer hjertets forhud, altså borte er følelsene som har med kjødets higen etter stolthet å gjøre. Gud gjør dette. Forhud og fettet bildet på synden som fjernes/ tas bort fra oss og synden kommer av stoltheten vi ærer men uten at stoltheten i oss knekkes er det ikke noe vits i å ta bort forhuden/ synden. Stoltheten må dø.
Tegnet er Gudsfrykt, ydmykhet og lydighet til Skaperens ord og Ånd. Abel ofret i og ved tro alene som Abraham gjorde. Abraham fulgte Gud og æret Ham ved å gjøre de bud Abel fikk, han hadde Gudsfrykt og derfor. Det samme segl/ tegn ser vi på Guds barn i Åpenbaringen 7,2-3, 9,4 og 14,4-5.
1 Mos 22,10 Og Abraham rakte ut hånden og tok kniven for å ofre sin sønn.
1 Mos 22,12 Da sa han: Legg ikke hånd på gutten og gjør ham ikke noget! For nu vet jeg at du frykter Gud, siden du ikke har spart din eneste sønn for min skyld.
1 Mos 22,16-18 og sa: Ved mig selv sverger jeg, sier Herren: Fordi du gjorde dette og ikke sparte din eneste sønn, så vil jeg storlig velsigne dig og gjøre din ætt såre tallrik, som stjernene på himmelen og som sanden på havets bredd, og din ætt skal ta sine fienders porter i eie; og i din ætt skal alle jordens folk velsignes, fordi du lød mitt ord.
Abraham trodde på forhånd på det lytefrie offer og gjenopprettelsen via denne frelsesplan Adam & Eva fikk. Jacob/ Israel trodde det samme og Josef brakte troen inn til Egypt. Da Israel, som trodde ble frelst ut av Egypt 400 år senere ble lover lagt til på grunn av overtredelser (mangel på tro). Disse lover som ble lagt til om som en følge av en ny pakt med Hans folk. Denne pakt brakte inn ett presteskap som tok for seg offermetodikkens mening som Adam & Eva ble presentert for. Som prester i tjeneste ble det lagt til detaljer som skulle vise veien ut av synd. Deres oppgave var å føre folkets offers blod (og ete noe av offerets kjøtt) med bekjent synd inn til det hellige og det aller helligste men deres oppgave var også å ta imot ofrene og brenne synden og offeret på ett alter. Lover omkring denne tjeneste kalles de sermonielle lover og innebefattet mat & drikkeoffer, sabbatshøytider så som påske og pinse, etc.. I tillegg ble de gitt samfunnsrelaterte lover omkring helse og renhold men også ordensregler. Bare de moralske lover ble gitt på steintavler og lagt i paktens (alliansens kasse) ark, alle andre lover ble lagt utenfor alliansen paktskiste men alt peker på Kristus. Det som ble lagt til var altså offermetodikkens bud og samfunnsrelaterte bud. De moralske lover fikk bokstaver på stein tillagt som ett symbol på deres steinhjerter og at loven skal skrives inn i deres hjerter av Ham om de inngår i en personlig pakt. Disse moralske lover var også før Abraham men ikke i bokstaver på stein, kjærlighetsbudene hviler jo på de ti bud og på den måten er de ti bud spesifikt fundamentet til de to største buds eksistens. Nådestolen står/ hviler på Paktens ark som de ti bud er i.
Vi må altså tro at Gud skal skrive loven i våre hjerter så vi gjør etter disse bud, om vi gjør etter bokstaven gjør vi det i egen kraft men om vi gjør det fordi vi elsker loven er loven skrevet i våre hjerter. Men alt handler om, sitat:
” Alliansen omskjærer hjertets forhud, altså borte er følelsene som har med kjødets higen etter stolthet å gjøre.
Tegnet er Gudsfrykt, ydmykhet og lydighet til Skaperens ord og Ånd. Abel ofret i og ved tro alene som Abraham gjorde. Abraham fulgte Gud og æret Ham ved å gjøre de bud Abel fikk, han hadde Gudsfrykt og derfor.”
Paulus skrev:
Gal 3,11-14 Og at ingen blir rettferdiggjort for Gud ved loven, er åpenbart; for:
Den rettferdige, ved tro skal han leve; men loven har ikke noget med troen å gjøre, men:
Den som gjør det, skal leve derved.
Kristus kjøpte oss fri fra lovens forbannelse, idet han blev en forbannelse for oss - for det er skrevet:
Forbannet er hver den som henger på et tre - forat Abrahams velsignelse kunde komme over hedningene i Kristus Jesus, så vi ved troen kunde få Ånden, som var oss lovt.
Gal 3,17 Dette er da min mening: En pakt som forut er stadfestet av Gud, gjør ikke loven, som er gitt fire hundre og tretti år efter, ugyldig, så den skulde gjøre løftet til intet.
Gal 3,19 Hvad skulde da loven til? Den blev lagt til for overtredelsenes skyld, inntil den ætt kom som løftet gjaldt - gitt ved engler, ved en mellemmanns hånd;
Gal 3,24 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;
Loven og bokstavene gjør altså at vi kommer til tro, vi erkjenner Jesu offer deri og vi erkjenner at vi trenger Ham. Da vil vi søke Ham og bli gjort rettferdige (lovlydige og som om vi var uten syndeskyld), ja gjort hellige (satt til side for spesielt bruk).
Vi ser derfor at ikke en tøddel av lovene skal bort og er borte, vi ser at den moralske lov blir oppfylt ved oss som tror og vi ser at igjennom oss blir også de sermonielle lover oppfylt igjennom vår Mellommann og Yppersteprest som tjenestegjør i himmelen.
Vi følger Ham og ærer Ham men om vi fremdeles er kjødelige vil vi stå imot dette fordi det strider imot vår natur. Vi vil da spise svin, ære det skapte og ikke holde de moralske bud, spesielt ikke Herrens Dag, den syvende dag Sabbat. Vi vil heller ikke tro at Jesus er i den himmelske helligdom og at himmelens Jerusalem er men forholde oss til det jordiske og kjødelige religiøse liv/ verden. Vi er da vår egen rettferdighet på Kains vei og er våre egne guder med Guds mage.
Gal 3,24 Så er da loven blitt vår tuktemester til Kristus, forat vi skulde bli rettferdiggjort av tro;
Tuktemesteren er pedagogen Kristus og her er grunnteksten:
G3807
παιδαγωγός
paidagōgos
pahee-dag-o-gos'
From G3816 and a reduplication form of G71; a boy leader, that is, a servant whose office it was to take the children to school; (by implication [figuratively] a tutor [“paedagogue”]): - instructor, schoolmaster.
Ser du Kristus i den sermonielle lov? Moralske lov og ellers?
Sitat:
” Alliansen omskjærer hjertets forhud, altså borte er følelsene som har med kjødets higen etter stolthet å gjøre.
Tegnet er Gudsfrykt, ydmykhet og lydighet til Skaperens ord og Ånd. Abel ofret i og ved tro alene som Abraham gjorde. Abraham fulgte Gud og æret Ham ved å gjøre de bud Abel fikk, han hadde Gudsfrykt og derfor.”
Noen/ mange/ de fleste har desverre fremdeles ett uomskjært steinhjerte, stolt (stadig såret i følelsene), ugudelig, sta stivnakker og ulydig Guds ord/ bud. Guds godhet skal vende oss om. Paulus sa:
Hebr 4,2 For det glade budskap er og forkynt oss, likesom for hine; men ordet som de hørte, blev dem til ingen nytte, fordi det ikke ved troen var smeltet sammen med dem som hørte det.
Med andre ord, for å erkjenne sannhetene må enhver ydmyke seg og i det løfte Ham opp.. . Hva tror du om Kristi rettferdighet i tjenesten her over?
