Budskapet er at de fire partiene ønsker en ny regjering etter valget i 2013, med en klarere ideologisk forankring, en mer fremtidsrettet politikk og med borgeren som utgangspunkt.
Den eksisterende politiske pragmatisme gjenspeiles i det faktum at de politiske partiene i etiske problemer ofte fristiller sine stortingsrepresentanter. Når partene fristiller sine medlemmer i etiske problemstillinger, er det fordi de rett og slett ikke har et sett med verdier som de kan foreta en etisk stillingstagen ut fra.
Det etiske holdning du kan oppleve i Norge i dag er preget av at mennesket oftest sees på som et objekt, mennesket har blitt "salgsvarer". Den underliggende forklaringen er den nytteetiske tenkningen som i utstrakt grad preger samfunnet. Det er imidlertid ikke denne halvkyniske nytteanalysen som er selve problemet, men at den nesten er opphøyet til samfunnets moral. Mennesket betraktes som et objekt på linje med andre ting, et objekt som kan bli ofret dersom det tjener allmennhetens interesser. Denne form for russisk rulett står i motsetning til det kristenetiske grunnsynet. Der er utgangspunktet det verdirasjonelle, at det finnes absolutte verdier som må gå foran nyttehensyn. Det kristenetiske prinsippet er at det enkelte mennesket har ubegrenset verdi.
Dersom de fire partiene kunne enes om dette prinsippet, vil det ha vidtrekkende implikasjoner. Da ville man kunne grunnlovfeste at mennesket har en rekke umistelige rettigheter som ikke må krenkes - uansett hva nytten kan være for forskningsinteresser og økonomisk vekst. Det samme gjelder for to andre kristenetiske prinsipper: nestekjærlighetstanken og forvalteransvaret. Prinsippene er et uttrykk for absolutte verdier - verdier som det ikke kan forhandles om. Enten det er abort eller tidlig pensjon, så er realpolitikk selvfølgelig noe annet. Men det er etiske absolutter som er grunnlaget for en holdning til det realpolitiske. Dersom de fire partiene kunne enes om dette, ville en ikke-sosialistisk regjering kunne forholde seg til etiske spørsmål uten å melde pass. Dette ville være en force sammenlignet med de rødgrønnes sosialistiske ideologier der etikken er skjøvet ut av politikken.
Når ideologi blir til pragmatisme, så byttes rollene om og ideologien blir kun et uttrykk for den virkelighet vi allerede kjenner. Derfor er det viktig at ideologier igjen bringes på banen. Det er behov for visjoner som vi kan identifisere oss med, som stikker et spadestikk dypere og uttrykker de ulike immaterielle verdigrunnlag samfunnet i dag inneholder. De fire ikke-sosialistiske partiene bør snarest mulig presentere velgerne for en forpliktende visjon for et ikke-sosialistisk regjeringsalternativ fundamentert på kristenetiske prinsipper.
