Verdidebatt

Jakten på seg selv i en seksualisert verden

Et sted går grensen, lærte jeg da jeg var liten. Men ei lita jente jeg kjente, sa heller: "Et sted går grensen litt for langt." Hvordan er det egentlig å være femten år i dag, og forholde seg til alt kroppsfokuset i mediene?

Dette er en kommentar. Den gir uttrykk for skribentens analyser og meninger.

Ungdom & Medier har i det siste hatt fokus på ulike seksuelle trender i mediene, rettet mot tenåringer. På nettsiden vår har vi skrevet saker om blant annet nettsex, en brosjyre om BDSM fra SMiL og nakenbilder på nett. I tillegg har jeg vært på en fagdag om ungdom, seksualitet og samliv, der blant annet prosjektleder for tv-programmet Trekant presenterte bakgrunnen for deres program.

Stadig sjokkert!

Trekants prosjektleder informerte om trender som å sende nakenbilder til venner, gruppesex, analsex, vennesex, amatørporno, og BDSM. NRKs program "Nettsex - hva er problemet?" viser at jenter onanerer foran tusenvis av seere. Jeg sjokkeres! Er dette virkelig vanlig blant tenåringer?!

Dagens trender i mediene handler om selvrealisering og selveksponering, også de seksuelle trendene. Man skal prøve ut og utforske, være fri og skille seg ut, men ikke være annerledes. Inntrykket jeg får, er at det grenseløse er et mål i seg selv. Jo mer grensene forskyves eller viskes bort, jo mer normaliseres det unormale.


Er det så farlig?

Jeg var klar over at de seksuelle trendene er ekstreme, men det overrasket meg hvor lett det er å tenke: Er det så farlig egentlig? Når man har sett 6-7 episoder av Trekant på et par dager, lest tenåringsblogger og fått med seg alle overskrifter som fremhever sex og nytelse, er det lett å resignere. Selv jeg som kritisk voksen påvirkes av fokuset på kropp, nakenhet og budskap om at sex er en menneskerett.

Men så kjenner jeg igjen følelsen jeg fikk da jeg så filmen Hunger Games. Her underholdes overklassen i samfunnet av barn som må drepe hverandre for å overleve. Barna hentes fra fattige distrikt, og lærer seg kamptaktikk og spilleregler, før de sendes ut på egen hånd i kampen for eget liv. Jeg synes det er vemmelig å se overklassens begeistring over barnas sårbarhet. Når gikk de over grensen der underholdningen ble mer verdt enn barna?

Det er den samme følelsen jeg får når jeg hører på Trekant-aktørenes visjon. Så vemmelig lett det er å la seg ubevisst rive med, i underholdningens navn. Selv når det er på bekostning av andres sårbarhet, verdi og liv.
Medienes fokus på sex og nakenhet selger. Og de unge lærer seg lett spillereglene i kampen for å overleve. For det er hva det tilslutt handler om, overlevelse - i jakten på å finne seg selv.


Betingelsesløs bekreftelse

Midt i alt mediemaset, er det et behov som alltid er der: Vi trenger å bli bekreftet, vi trenger å bli sett. Ubetinget og ufortjent, for den vi er. Men den nådeløse digitale verden gir ikke oppmerksomhet betingelsesløst.

Den lille jentas utsagn er passende for mediefokuset på kropp, sex og selvrealisering. Et sted går grensen for langt.

Så helt til slutt: Kjære tenåring

Det er lov å vente med sex! Det er faktisk helt naturlig. Det er mye som er viktigere i jakten på seg selv. Du er mer enn hva du føler. Og du finner ikke identiteten din i hva andre tenker om deg. Du måler ikke din verdi i om du er trendy. Trender skifter, verdien din er urokkelig.

Gode grenser skaper frihet, grenseløshet fanger deg i et evig jag etter mer.
Rammen for sex er gitt av Han som skapte sex. Og sex er en gave når rammen er satt.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Verdidebatt