Sadisme

Årsaken til dette er at narsissisters problem er forstyrrelser av "Selvet", og dermed ekstrem sårbarhet knyttet til skam. De styres av skammen!   Det kommer til syne når de kritiseres eller krenkes, da reagerer de med det som kalles narsissistisk raseri, en form for sadistisk aggresjon  hvis  motiv ikke er å ødelegge som så, men å påføre emosjonell lidelse. Det er en type agresjon som ikke går over som hos normale, men som vedvarer evig.

De føler en tilfredshet i å se andre lide slik de selv opplever å lide. Det er projeksjonen av deres egen lidelse. Deres motiv er rendyrket ikke  å nå et mål, men å  påføre andre lidelse og smerte. De nyter sin sadisme.

Islamske terroristers halshugging er et utrykk for  dette. Det er ikke selve drepingen som er det sentrale, det kan skje med ett skudd, men å påføre   frykt og lidelse, både til offeret og til  tilskuere. Det er en åpenbar projeksjon av deres egen skamfølelse,   mislykkethet,  følelse av tilkortkommenhet, verdiløshet som følge av årtier  med undertrykkelse. De behandler  andre  med sadistisk nedlatenhet, men krever selv respekt! De vansirer kvinner, men lager du en tegning, dreper de seg! De tåler ikke blasfemi og dreper  små barn, mens de selv sprenger budistiske  gudebilder og templer. Logikken bryter sammen i slike. Rekasjonsdannelse, benekting splitting og  andre primitive forsvarsmekanismer tar over.

Derfor er  - etter min oppfatning - Breivik  en psykopat, med klare narsissistiske  undertoner fordi hans grandiositet fremstår så sentralt. Psykopaten skiller seg  fra narsissisten nettopp ved at deres aggresjon har et mål, deres motiv er ikke primært  å påføre lidelse, selv om de også gjør dette. Deres primære motiv er å nå et mål, der lidelse er et middel.  Vi så det tydelig ved Breiviks drap.  De var effektive, han skjøt ned ungdommer, og deretter et hodeskudd. Han mål var Arbeiderpartiets innvandringspolitik. Han mål var ikke at ungdommen led bestialsk.

Hans aggresjon var ikke preget av det  som er typisk for narsissister,  det å påføre lidelse ved 100 knivstikk, eller å skyte noen hundre ganger. Det å påføre andre lidelse  f.eks.  slik vi ser det i barnebortføringer der den ene forelder hindrer  barnet kontakt med den andre, samværsabotasjer osv, er typiske utrykk for  slike foreldres skam, vonde følelser de gjennom sabotering projiserer over på den andre forelder. De nyter å se den andre forelders lidelse  av å bli fratatt kontakten med sine barn. Dette er rendyrket sadisme.

Her er det sadismen kommer inn. Det å nyte  fortvilelsen i den andre forelder. Se barnets savn etter den normale forelder. Slike narsissister nyter å  krenke andre slik de selv ble krenket i sin egen barndom. Det handler om hevn, det handler om missunnelse, det handler om smerten ved et ødelagt Selv, som får utløp og "lindres" gjenom å se andre lide gjenom sadistisk preger aggresjon. 

Undertrykkelse handler om  sadistiske behov for å se den andre lide.