I Vårt Land 11. oktober kunne vi lese at misjonsorganisasjonene «dropper misjon i lukkede land». Dette er foruroligende, men dessverre sant. 93 % av all misjonsinnsats i verden rettes mot det «nådde folkeslag», mens kun 7 prosent skjer blant folkeslag som ikke har hørt evangeliet. Et godt eksempel på et område der kristen misjonsinnsats har vært minimal, er det nordlige Kaukasus: De syv russiske føderasjonsrepublikkene fra Svartehavet i vest til Kaspihavet i øst – Adygia, Karatsjajevo-Tsjerkessia, Kabardino-Balkaria, Nord-Ossetia-Alania, Ingusjetia, Tsjetsjenia og Dagestan. Bortsett fra krigsrammede Tsjetsjenia er dette områder som er stort sett ukjente i Norge.
Babels tårn. Kristen misjon her er svært krevende, eller rettere «Mission impossible». Her utspiller det seg en daglig kamp hvor konfliktlinjene er uoversiktlige, farlige og uforutsigbare.
Noen av årsakene er:
• Politisk undertrykkelse og russisk kolonialisering gjennom 250 år.
• Sovjetisk tvangsforflytning under 2. verdenskrig.
• Radikal islam og religiøst motivert terrorisme.
• Etnisk lappeteppe og manglende tradisjon for fred og politisk samhandling.
• Korrupsjonskultur og mafiavirksomhet.
Mange språkforskere vil betegne Nord-Kaukasus som verdens mest sammensatte språkområde. I et fjellområde som kun er 100 mil fra vest til øst, finner vi over 40 ulike språk. Innenfor hver språkgruppe finnes en rekke dialekter, hvor man knapt kan kommunisere med eget tungemål mellom de enkelte landsbyene. Bibeloversettere og misjonærer møter nærmest uoverstigelige språkproblemer. Kristne i Dagestan påstår at det var nettopp her, ved Samur-elvens utløp og Kaspihavets bredder, at Babels tårn ble bygget. I så fall lever tradisjonen med språkforvirringen videre.
Religiøs eksport. Den mest ødeleggende konflikten er knyttet til den såkalte wahhabismen, som etter hvert trenger inn i hver avkrok av Nord-Kaukasus. Wahhabismen er en stor sunni-islamsk retning - og Saudi-Arabias viktigste religiøse eksportartikkel. Wahhabistene preges av rettroenhet og at de fører global, hellig krig mot «de vantro». Islam i denne utgaven kjennetegnes av intens oppbygging av moskeer og religiøst motivert bruk av vold og trusler mot sivile. Bare i Dagestan er det bygget 3.000 moskeer de siste 10 år. I Nord-Kaukasus har wahhabismen gitt seg utslag i bombeaksjoner, selvmordsangrep, kidnapping, mishandling og sabotasje mot offentlige institusjoner. Særlige mål for den religiøst motiverte terroren er kirker, pastorer, menighetsledere og kristne fellesskap. Pastor Arthur Suleimanov, som ble skutt og drept i juli 2010, er bare en av mange kristne ledere som har måttet betale en høy pris for sin utadrettede virksomhet.
Sharia-styrt. Under en reise til Nord-Kaukasus nylig, fikk jeg høre en lokal kaukasisk kristen oppsummere situasjonen: «Vi bor i et område med kronisk ufred. Våre mange språk gjør oss splittet og sårbare. Regionens muslimske tradisjoner er intense og iblant voldelige. Vi kaukasiere har et innbitt ønske om å fastholde vår nedarvede kultur og tradisjon.» Wahhabistene kjemper for en sharia-styrt stat i Nord-Kaukasus som et strategisk springbrett mot Europa. Det kan se ut som at de lykkes.
Min kristne venn i Dagestan sa det slik: «Kom over og hjelp oss! Vår lovgivning bygger på trosfrihet, men virkeligheten er en annen. Kaukasierne trenger å lære om religionsfrihet og menneskerettigheter. Vi trenger Guds Ord og kristen litteratur på vårt eget språk. Vi ønsker kontakt med kristne utenfra slik at vi sammen kan bringe evangeliet til mennesker i dette grenselandet mellom Europa og Asia. Lov meg at du forteller dette til dine norske venner!».
Imponert. Jeg lovet å bringe oppfordringen videre til norske menigheter og misjonsledere. Jeg ble imponert og berørt over å møte diskriminerte og undertrykte kristne som lever i daglig fare for sine liv, men som ikke lar seg knekke. Norsk misjon trenger en ny pionergenerasjon som ikke «… dropper misjon i lukkede land». Det er på tide å sette lukkede områder som Nord-Kaukasus på misjonskartet.
FØRST PUBLISERT I VÅRT LANDS PAPIRUTGAVE 23.10.2012
