Smiths venner, penger, makt og media.

Smiths venner og media.

Smits venner er i hard vær igjen, i media. Denne gangen handler det om penger, pengemengde, innsamlingsmteoder og investeringer. Både Bergens tidende, Aftenposten Tønsberg blad og Vestfold blad har hatt større oppslag på temaet. Vestfold blad er forøvrig eid av noen av vennene.

Relgion er en privatsak, har vært de senere tiårs mantra. Dette har Smiths venner tatt på alvor. De har tatt det innover seg i en slik grad at deres møter ikke lenger uten videre er offentlige møter. De har lukket sine samfunn så det som sies på møter av ulike varianter, også oppbyggelses-møter ikke uten videre skal publiseres. De har vært nøye på sin copyright-policy de siste 15 årene. Smiths venner driver lite utadrettet misjonsvirksomhet, de deltar praktisk talt ikke i den offentlige debatt og de har ingen utspill utover egne rekker som kan provosere sekulære/ateister. De er helt fraværende i politikken og har ingen ambisjoner innen landets intelligensia. Da burde sekulærister/ateister på vegne av storsamfunnet vært såre fornøyd. Men slik er det altså ikke. De får stadig kritikk for både det ene og det andre, denne gangen penger, dugnad og innsamlingsmetoder.

Det er dimensjoner over vennenes fellesplaner. Brunstad forsamlingsted for felles stevner er blitt mer enn et stort leirsted. Det er investert ca en milliard og det er planer for en millard til. Dette er uvant store beløp for kristne frimenigheter, især når frimenigheten ikke teller mer enn anslagsvis 10-12000 her til lands og kanskje det tredobbelte samlet sett på verdensbasis. I tillegg til Brunstad kommer alle lokalmeninghetene som har realisert byggeplaner lokalt de seneste 15 årene. Jeg tror ikke jeg tar veldig mye feil om jeg sier at de lokal bygningsprosjektene representerer i størrelsesorden en milliard til. Bare i Bergen har vennen investert i verdier tilsvarende 200 millioner. Men for ikke å overdrive har meningheten samlet opp verdier tilsvarende rundt regnet 1750 millioner de siste 20 årene. Mange spør antagelivis spørre seg: Hvordan er det mulig å reise så mye penger blandt så få mennesker på så kort tid? For å svaret på dette kan vi gjøre noen enkle beregninger. Utgangspunktet for svaret er prioriteringer. De fleste vil antageligvis nokså refleksjonsløst tenke at om de hadde vært medlem i Smiths venner ville deres giverbeløp kommet utenpå deres allerede eksisterende pengeforbruk. Det vil selvsagt være håpløst for de fleste. Vi derfor se på hva folk flest bruker penger på og som de kan omprioritere.

Tobakk. Omsetningen av tobakk i Norge er ca 5 milliarder. Ingen i Smith venner røyker så dersom vi fordeler dette ut på at medlemsantall på 12000 innelands utgjør dette et beløp på 1200000,-

Sydenferier. Rundt regnet drar 800.000 normenn til syden minst en gang i året. Det skal godt gjøres å komme under 10000,- kr pers. i likvide midler for en slik tur. Deler vi dette beløpet ut på antall normenn og ganger opp med antall medlemmer i menigheten utgjør dette et beløp på snaut 2.000.0000,- samlet sett for medlemsantallet. Nå er det slik at vennene reiser rundt en del og besøker hverandre, men de er relativt beskjedne med hensynt til utskeielser i ferietiden.

Hytter, bobiler og campingvogner. Vennene er blitt kritisert for bruk av penger til hytter/leiligheter på Brunstad med innskudd i størrelsesorden 100.000 til 300.000,- kr for bruksrett i x-antall år. Jeg tror de har bruksrett i 20 år på slike inskudd. Dette må sees i lys av landets øvrige borgeres bruk at egne/lånte penger til hytter og fritisboliger. Her det mange måter å regne på men vi kan ta for oss noen nøkkeltall. Det er forsiktig anslått drøyt 400000 fritidboliger i Norge. Sier vi at hver av dem har en verdi på 1000000,- utgjør dette 400.000.000.000,-. Deles dette ut på 5 mill normenn og ganges opp med 12000 medlemmer får vi en verdi på 960.000.000,-. Bare dette utgjør kun penger benyttet på Brunstad de siste 15 år til investeringer.

Fritidbruk. En normalarbeidsdag er på 7,5 timer. Legger vi til tidforbruk på transport til/fra arbeide havner vi på ca 8,5 timer. Det er fortsatt igjen 6,5 timer igjen av døgnet til annet bruk pr. arbeidsdag. Legger vi til feriedager, helligdager og øvrige fridager har man et timetall på ca 3500 timer tilgjengelig fritid utenom arbeide og søvn pr. år. Om vi tar ut 1000 av disse timene pr. voksen person og vi antar at det finnes 4000 personer som er dugendes til å gjøre et dagsverk utgjør dette verdier tilsvarende 4000.000 timesverk. Bruker vi en verdiskapning på 100,- timer, utgjør bare dette 400.000.000 kroner på bare et år. Dette er fullt mulig bare ved å erstatte glaning på TV som utgjør snaut 1000 timer pr. år per. gjennomsnittsnormann. Da er jeg definitivt enig med de i Smiths venner som vil si at det er bedre å jobbe dugnad i et felleskap enn å sitte å glo på en spekulativt konstruert virkelighet.

Metodebruk. Smiths venner er kritisert for sitt ordbruk og for å etablere sterk intern menighetstukt for å få medlemmene til å gi penger. Kåre Smith og ledelsens overtalelelsesmetoder og presentasjon av formål kan ikke uten videre isoleres fra samfunnets øvrige metoder for å oppnå det samme. Det er ikke vanskelig å finne mer enn tvilsomme metoder for å lure penger fra folk i den sekulære kommersielle verden. Noe av det minst smakfulle metodene er reklamen for pengespill som ruller og går over skjermen mange ganger i døgnet, alle dager i året. Sannsynligvis kommer ingen på tanken om å kjøre kampanjejournalistikk mot daglig leder Erik Zimmerman Børresen eller styreformann Hans Holger Albrecht i Viasat for å tjene penger på dette eller pornofilmer som sendes inn i de tusen hjem. Sistnevnte kan vanskelig kalles annet enn en variant av hallikvirksomhet. I lys av dette pluss mange mange andre eksempler på uetisk tilegnelse av penger i det sekulære samfunn utenom Smiths venner, fremstår ikke Kåre Smith og hans medarbeider særlig uetisk. Hvorfor det skal være spesielle regler for Smiths venner på dette feltet er utforståelige, sett fra et sekulært ståsted.

Konklusjon. Gitt de forutsetninger beskrevet ovenfor har vennene forsiktig anslått årlig tilgang på verdier tilsvarende 2-300.000.000,- pr år dersom de prioriterer sin fritid og sine penger inn i sitt eget felleskap. Da har vi kun tatt med medlemmer i Norge og vi har ikke tatt med pengegaver som kollekt og testamentariske pengegaver. Vi har da kun forutsatt at vennene prioriterer anderledes enn A4-normannen. Vi kan også ta med at i Smits venner er skilsmisse veldig sjelden. Skilsmisser er muligens et av de største lekkasje-punktene for verdier i landest familiene-økonomiener. Dette øker både vennenes kredittverdighet og likviditet sammenlignet med landets øvrige borgere.

Den gode hensikt.Som vi ser ovenfor, er ikke pengebeløpene og verdiene som er i omløp blandt vennene spesielt uoverkommelige. Det vanskelige spørsmålet begrenser seg etter min mening til noe ganske annet enn pengemengder og innsamlingssmetoder. Vennene har privatisert sitt tros-samfunn, helt i tråd med ateistenes/sekulæristenes ønsker. De har opprettet en arena som knapt finnes ellers i samfunnet, dvs. en arena hvor mennesket er får lov til å være menneske. Ateister/sekulærister har gjort storsamfunnet til et sted hvor mennesket har kun økonomisk verdi. Vennene har etablert en privat arena, med full rett, på siden av storsamfunnet som oppfyller behov storsammfunnet og dets intelligensia mer eller mindre motarbeider og/eller forakter. Å drifte et Smiths venner som tros-samfunn krever selvsagt midler i form av penger og arbeidskraft. Derfor kan Smiths venner vanskelig kritiseres for  deres metoder, isolasjon eller pengebeløpene sett fra et sekulært ståsted, gitt de metoder pengebruk og formål som er vanlig og akseptert ellers i samfunnet.