Voldtekter og denslags

Som jeg har anbefalt tidligere: hvis noen vil komme på sporet av den framtidige utviklingen i Norden,gjør de klokt i å lese

[ http://www.france24.com ]

for der finner man hver dag saker som også angår oss.

Det har altså nettopp vært en rettssak i Frankrike mot 14 menn som hadde gjeng-voldtatt to tenåringsjenter og tredve kvinneorganisasjoner har sendt inn protester mot det de oppfatter som ekstremt milde dommer.

Situasjonen er den at jenter syns det er en skam å anmelde en voldtekt til politiet og derfor er det ingen som nøyaktig vet hvor utbredt gangrape og voldtekter er i Frankrike bortsett fra en skikkelse som legen Emmanuelle Piet som hevder at det er et av landets største samfunnsproblemer. Mellom 5-7000 gruppevoldtekter har funnet sted de siste årene,mellom 50 -70 000 voldtekter.

De som har levd en stund erindrer at vi for noen tiår siden hadde en kvinneorganisering i Norge som var skyhøy. Det var omtrent ikke det kvinneproblem i verden som ikke ble tatt opp på kronikkplass i Klassekampen og i deres egne tidsskrifter.

Men hva kan det komme av at det skrives så lite om dette temaet da det seiler opp som kanskje ett av de helt sentrale problemene under globalismens multikultur? Hvor er Ottar og Kvinnefronten nå?

De som beviselig har skrevet inngående om slike saker er Hege Storhaug og Rita Karlsen som driver bloggen Human Rights Watch. Men disse to damene er overhodet ikke godtagbare innen det tradisjonelle "progressive" miljøet i Norge. Tvert imot så har de mange fiender der.

Det kan kanskje komme av at den gamle Kvinnebevegelsen har lagt om tenkningen for Kulturrelativisme (alle kulturer er likeverdige) og globalistisk multikultur slik at voldtekstproblemet overhodet ikke passer inn i bildet?  Jeg vet ikke. Klokere folk enn meg må komme opp med forklaringer.

Et sted leste jeg at HRW-bloggen hadde fått nedsatt statsbevilgningene til drift av virksomheten og det hadde vært nyttig om redaksjonen redegjorde for Verdidebatts lesere om hva som skjer økonomisk der.

Klassekampen på sin side er ett av de mest påskjønnete aviser i Norge (rundt 26 millioner om jeg ikke husker feil) og det kommer naturligvis av at avisa deler Støre/Stoltenbergs syn på Islam,Palestina/Israel/Muslim brotherhood og multikulturalismens velsignelser. Som Jørgen Sandemose var inne på: avisa er et regjeringsorgan.  En slags venstreglobalister,som jeg ser det.

Igår skrev jeg tidlig på kvelden om gatekampene på Tahrirplassen i Cairo hvor det ble løsnet skudd og kastet brostein. Det ble svære saker etterhvert og over hundre personer måtte legebehandles.

Det er å anta at denne konfrontasjonen mellom sekulære liberale/venstre og Muslim brotherhood/salafistene ved datoen fredag 12 oktober 2012 har startet opp det som vil utvikle seg til iranske tilstander som de var i 1982-83. Khomeinistene gikk berserk og massakrerte venstre. Om folk vil lese hvordan jeg ser på dette,må de ta seg inn på arkivet hvor jeg hevder at en slags borgerkrig i Egypt er uunngåelig.

Her har vi da oberstløytnant Andrew Wood,som var ansvarlig for amerikansk sikkerhet i Libya,som under en høring i kongressen nylig redegjorde for at "Qaida in Libya grows every day". Naturligvis. Akkurat det samme skjer under Muslim Brotherhoods paraply i Egypt, det er de kristne og sekulære som er ille ute.

Men hvordan vil de såkalte "rødgrønne" forholde seg til en egyptisk borgerkrig,hva med Klassekampen? disse miljøene som har hevdet at MB baner vei for nettopp demokrati og sekularisme (Bjørn Olav Utvik)

Man skal naturligvis aldri si aldri, men hvis de nå skulle komme til å støtte venstre/liberale i Egypt,kommer det da et selvkritisk offentlig oppgjør med Jonas Gahr Støres tenkning og artikler? For ikke å snakke om avisa Klassekampen som har ligget på kne for MB i årevis?

Først vil de nok forsøke å late som om ingenting hender verken i Egypt eller Libya,Syria,men det blir etter noen måneder umulig. Det skal bli interessant å se hva klerkene gjør.

Det slår meg også etter politiets massakre på Muhammed Merah og Jeremie Louis-Sidneys i Frankrike (de ble skutt i filler av politiet) at konfliktene trappes opp også der. Bare for få år siden var det slik at fransk etterretning plukket opp islamister de ikke likte,holdt et kort "rettsoppgjør" uten synderlig oppmerksomhet,puttet dem på et fly og satte dem av på obskure flyplasser i Mali og Nigeria.

Men denne skytingen er noe helt nytt, men som i sitt vesen, som sivilisasjonskonflikt,ikke er noe annerledes enn det som skjer i Egypt nå. Det er en og samme konflikten som naturligvis får sitt særpreg av ulike nasjonale trekk.

Frankrike,Egypt,Syria gir oss holdepunkter for hva som står på den historiske dagsorden.