Shop it, or drop it? #3

I 2006 dukket det opp varer og betjening* på norske ICA-butikker som var nøkkelhullmerket. Ordningen hadde ICA i Sverige brukt siden 1989, og der hadde myndighetene allerede gjort det til en nasjonal, frivillig merkeordning. I 2009 ble ordningen offisiell i de øvrige landene. I Norge er det Helsedirektoratet og Mattilsynet er kontrollorgan.

Hensikten med Nøkkelhullsymbolet er at forbrukere lettere skal kunne ta sunne matvalg. Varer som har mindre sukker, fett, salt og mer kostfiber enn andre produkter i samme varekategori kan få nøkkelhullsmerket. Mattilsynet i Norge jobber nå for at nøkkelhullsmerket skal få strengere krav når det kommer til krav om saltinnhold.

ICA så at forbrukere ønsket sunnere matvarer, og ved å la kundene bli kjent med merkeordningen økte salget av produkter som hadde nøkkelhullsymbolet. Dette kan ha stimulert markedet til å produsere produkter med mer kostfiber og mindre sukker. Merket ansees som kvalitetsstempel av forbruker, og det gir økt salg av varen.

Selv synes jeg det er positivt at bransjen selv og myndighetene tar initiativ for å skape en sunnere livsstil og at forbrukere selv ønsker å spise sunt. Men fungerer ordningen i praksis?

Når jeg ser på de varene som har nøkkelhullsymbolet, så dukker det opp noen rare eksempler. Dette fordi varer kun sammenlignes med andre varer i samme produktgruppe. Noen eksempler er Grandiosa med Biff og Løk, når det plasseres på margarin med palmeolje eller transfett, og nå sist kyllingfilet med saltvannslake fra Rema.

Hvis myndighetene og næringa virkelig ønsker at vi skal spise sunnere, så bør andre tiltak settes inn. Grønnsaker og ferske råvarer må frontes, og kundene må opplyses om hvor mye god og sunn mat det er lett å lage, og gi tips om hvordan vi unngår for store mengder oppvask. For jeg tror det er oppvasken som gjør at mange kvier seg for å lage mat fra bunnen av. Skal nøkkelhullsymbolet øke bevisstheten til folk er det en lang vei å gå slik jeg ser det, og jeg mener det fremstår som meget misvisende i dag.

En start kan være å ikke kvalifisere sminkede varer, ultra-behandelde ferdigprodukter og produkter med beviselig skadelig næringsinnhold som mat. På den måten kan nøkkelhullet fjernes fra sjokolade, frossenvarer og "ferdigmat". Dette vil igjen føre til at myndighetene kan settes vanlig forbruksmoms på 25 % på varer som ikke kvalifiserer som mat. Samtidig kan det som er sunn og grønn mat gjøres momsfritt.

Dette kan i sin tur føre til at butikkene får tettere samarbeid med den lokale bonden, og stimulerer markedet til å produsere det vi drar på butikken for å handle. Nemlig mat.

Konklusjon: Don't shop it, drop it!

Kilder og nyttige lenker:
Innføring i Norge 
http://www.dagligvarehandelen.no/xp/pub/hoved/avisen/tidligere_utg/130672
Wikipedia artikkel 
http://no.wikipedia.org/wiki/N%C3%B8kkelhullet
Norske lover om Nøkkelhullsmerking 
http://www.lovdata.no/for/sf/ho/to-20090617-0665-0.html
Ofisiell hjemmeside 
http://www.nokkelhullsmerket.no
Nyt Norge og Nøkkelhullet godtar utvannet kylling: 
http://www.oikos.no/newsread/page.aspx?docid=13286
Opplysningskontoret for frukt og Grønt 
http://www.frukt.no/
Palmeolje 
http://www.nrk.no/helse-forbruk-og-livsstil/1.8084572
Transfett 
http://www.forskning.no/artikler/2007/august/1188298691.6
Matvaremoms 
http://www.dn.no/arkiv/article14029.ece
Mattilsynet 
http://mattilsynet.no/
Undervisningsmateriell om Nøkellhull (Helsedirektoratet) 
http://helsedirektoratet.no/folkehelse/ernering/skole/Sider/undervisningmateriell-om-nokkelhullet.aspx
Sannheten om Nøkkelhullet (KK) 
http://www.kk.no/879168/her-er-sannheten-om-nokkelhullet
Matvarekjeden må stå skolerett 
http://www.aftenposten.no/okonomi/Matkjedene-ma-sta-skolerett-6688578.html