Ingen tvil om at Norge er verdens navle og et fint sted å vokse opp i. Stoltheten over å vokse opp i Norge har alltid vært der sammen med Intigritet og lojalitet for den norske stat og folket.
Den fine barndommen jeg ikke fikk i mitt hjemland Afghanistan fikk jeg på Grünerløkka. Den gang var løkka såkalt ghetto, men for oss som bodde der var løkka meget spesielt sted. Alle nasjoner befant seg der og de mest vanskeligstilte etniske nordmenn og utlendinger. Vi lærte mye av hverandre til tross for stadig diskusjoner ble vi enige og respekterte hverandre. Muslimer, kristne og til dels sikher hadde ikke noe valg enn å akseptere hverandre. Kriminalitet var godt synlig i gatene mens tiltak og oppfølging fra kommunen og styresmaktene var totalt fraværende. Hersleb, Lakkegata og Grünerløkka skole den gangen er gode eksempler på myndighetens ansvar overfor befolkningen. Ikke før midt på 90tallet da økonomien i riket var på plass etter noen års nedgang begynte ting å skje. BI kom til løkka og studentene begynte å flytte inn samt at kafeer og hippe utesteder som fru Hagen etablerte seg. Forvandlingen fant sted sammen med muligheter. Den gangens BI studenter hadde stort påvirkning på løkkas ungdom. Før det var det veldig få etniske nordmenn på løkka å henge med. Vi utlendinger var glad for at det kom så hyggelige studenter til bydelen vår at noen av oss tenkte at vi må også bli som dem. Bli til NOE!!! Ha ambisjoner slik de har. Skole ble viktig for oss. TVNORGE hadde på den tiden gitt Carl I Hagen klippekort på debatt programmet Lønning og Staff. Fremstilling av invandrere slik FRP vil ha det til fikk de gjennom media. Ungdommen begynte å følge med det og diskuterte seg i mellom de forskjellig temaene. Hvem var disse ungdommene? Jo, de var alle som ikke var etniske nordmenn. De syns at debattene var så urettferdig fremstilling av deres foreldres at deres hardt arbeid med å jobbe og oppdra barna var plutselig ikke verdt noe. Selvfølgelig var det foreldre som ikke fulgte med det barna drev med og det synes vi andre også var rart at barna fikk gjøre som de ville uten å få konsekvenser for det. At deres oppførsel skadet oss andre var enda større problem for oss enn Hagen som politikere. Det var vi ordentlige som slet med å få komme inn på skole, arbeid samt utesteder. Deres handlinger påvirket oss til daglig. Diskrimineringen opplevde vi på nært hold alle sammen, men det stoppet oss ikke i å prøve å lykkes som BI studentene fra hele riket. Alle vi hadde en fortid i hjemlandet som fordrev oss til Norge og hadde nå fått en mulighet som krigsbarna og de sultende ikke hadde. Jeg og venneflokken vår skulle ikke la denne muligheten gå fra oss og vi grep den. Skole og hardt arbeid samt et sosialt liv med venner og familie kunne føres oss dit vi ville. Fra avisbud og vaskejobber til noe bedre hverdag var målet og det ble det også. Foreldrene var fornøyd at de hadde lykkes med oppdragelsen sin, nå hadde de fått valuta for pengene og barna som nå var forbi tenåringene kunne ha mer frihet. Nyte livet rett og slett. Sosiale treff med nordmenn var en del av hverdagen i tenårene og i det voksne liv. Uansett hvor integrerte vi var så var vi "Dere" blant nordmenn, men jeg brydde meg ikke om det. En god kollega sa til meg en gang at "Norsk pass gjør deg ikke nordmann", jeg svarte "Nei, det gjør den ikke, men intigritet i jobben og lojalitet overfor samfunnet forøvrig gjør meg mye mer enn en nordmann". Det likte han veldig godt og sa at med den instillingen vil jeg nå langt, noe jeg føler og mener jeg har gjort. Jeg er ikke aleine om det, det finnes pakistanere som Sulliman Sarwar, Mohammad Usman Rana, Tajik og Afshan Rafiq er gode eksempler på pakistanere. Vi har ikke fått noe sprøyte gjennom oppvekst om å hate alle som ikke tilhører din religion, rase, nasjonalitet eller legning. Deres etniske norske venner gjennom oppvekst kan sikkert bekrefte det.
Jeg har som nevnt tidligere oppvokst i en multikulturell bydel i Oslo og gått på skole like ved en synagoge. Har alltid vært nysgjerrig på jøder gjennom oppvekst og savnet dem i venneflokken. Visste at det var få av dem og tenkte kanskje det ikke er så mange på min alder. Hjemme var BBC og CNN de viktigste kanalene og hendelser i den muslimske verden og ellers det viktigste diskusjons tema. Kan aldri huske at verken familien eller venner noen gang har ytret hat overfor det amerikanske eller israelske folket. Selv om vi aldri hadde hilst på en jøde gjennom oppvekst har verken jeg eller vennene opplevd hat overfor jøder.
Slik som vi alle muslimer blir fremstilt i media er en total heksejakt på grense til rasisme. Det er ikke media som er skyld i det, men mangelen på kunnskap blant befolkningen generelt som tror at Arfan Bhatti og Abid Raja er de eneste muslimene i Norge og fungerer som deres talsmenn. Begge de er opptatt av kun PR om det så er negativ. All PR er god PR for dem. Det finnes nordmenn der ute som enten jobber eller har muslim som nabo som skjønner at muslimer er så forskjellige at tolkningen av Quran varierer på tvers av byer i den muslimske verden. Jeg er heldig som har med så kunnskapsrike etniske nordmenn til daglig å gjøre. For dem er dette blitt så meningsløst og mener at grensen er nådd. De og jeg syns at fokuset bør være på å leve sammen på godt og vondt. Temaer som korrupsjonen i riket, overgrepssakene blant politikere, 22.juli, helse, sikkerhet, økonomi og samferdsel som er avgjørende for folks hverdag engasjerer ikke nordmenn slik en liten kriminell og uviten muslimsk gruppe gjør.
I Oslo by og på østkanten forsovet finnes det så mange gode muslimer som hverdag gjør en insats på sin måte for det norske folk. Mohammed Abdellaoui (MOA MOA MOA), Mohammed Fellah, Tarik Elyounussi, Mustafa Abedllaoui og Etzaz Hussain for å nevne noen er også en del av dette samfunnet. Alle de er ikke oppvokst med hat overfor noen. Det er gutter som representerer Norge på internasjonalt nivå på den kulturelle siden. Pakistanske politikere representerer den politiske Norge. Det finnes økonomer, leger, ingeniører og vanlige folk som har mer lojalitet for Norge enn sitt eget hjemland.
Det er trist at alt det blir oversett av en enkel persons oppvekst full av hat. Jeg mener at en slik person med sånn oppvekst bør heller bli brobygger enn å bruke splitt og hersk teknikk for å hanke inn noen stemmer for stortingsplass. Jeg skal ta med jøder på Grønland og vi skal bruke noen timer der og den opplevelsen de møter vil overraske alle muslim kritikere. Oslos ghetto Grønland er mest spennende ghetto i Europa og tryggest. Steder som Olympen, Pigalle, Asylet, Oslo Mekaniske og dattera til Hagen ville ikke gått med overskudd dersom det var så ille blant muslimer. Utfordringene er der og det finnes dessverre møkka folk blant alle, men det hjelper ikke å frykte dem eller håne dem. Heller vær blant dem slik gjestene på de ovennevnte stedene gjør. Se for dere selv.
Håper at noen ikke har blitt fornærmet av innlegget for det er slett ikke meningen, men heller om en som også har oppvokst i Oslo og bodd i Norge i 26år. Vi er ikke så ille som folk skal ha det til, men blir for ofte syndebukkene i samfunnet til tross for at mange prøver så godt de kan.