Forby atombomben!

Fredens forkjempere i Norge. Hovedkomiteen. Opprettet 19. mai 1949

Trusselen om en ny krig henger tungt over verden.

En ny krig – en verdenskrig – en atombombekrig.

Ingen kan føle seg sikker – heller ikke du. A-bomben spør ingen om stilling og stand, om alder eller kjønn, om tro eller livsanskuelse. A-bomben bare dreper.

Kanskje du overlever, – men hva om dine foreldre eller dine søsken eller dine barn blir drept! Eller andre som har like stor rett og lyst til å leve som du!

Atombomben vil bli brukt i krigens første minutt, fordi den gir angriperen et vesentlig forsprang. Den er angriperens viktigste våpen. Å få bannlyst A-bomben betyr å hindre krig.

Du vil fred? Men du må være med på å gjøre noe for freden.

I dag må du kreve A-bomben forbudt!

I dag må du underskrive fredsappellen!

Appell

Vi krever absolutt forbud mot atombomben, dette fryktelige våpenet til masseutrydding av mennesker.

Vi krever opprettet streng internasjonal kontroll for å sikre at dette forbudet blir overholdt.

Vi mener at den regjering som først bruker atomvåpnet mot hvilket som helst land, begår ikke bare en krigsforbrytelse, men en forbrytelse mot hele menneskeheten, og blir å behandle som en krigsforbryter.

Vi appellerer til alle rettenkende mennesker i verden om å underskrive denne appellen.

Appellen ble lansert i Medborgarhuset på Söder i Stockholm den 18. mars 1950 og vedtatt på det 3. verdenskomitemøte av Fredens Forkjempere i Stockholm den 19. mars 1950som samlet 120 delegater fra 35 land.

Blant de tusenvis av verdenskjente personer som skrev under nevner vi følgende:

Vinnerne av Nobels fredspris: Emily Green og lord John Boyd Orr. Nobelprisvinneren i kjemi Joliot-Curie. Nobelprisvinneren i litteratur Thomas Mann. Den tidligere president for FNs hovedforsamling Oswaldo Aranha. Finnlands statsminister Kekkonen, den tidligere amerikanske anklager ved krigsforbryterdomstolen i Nürnberg O. John Rogge, den tidligere italienske statsminister Orlando, forhenværende president i Mexico Lazare Cardenas, president i den italienske nasjonalforsamling Bonomi. Erkebiskop av Trieste Mgr. Santi. Domprosten av Canterbury dr. Hewlett Johnson. Father Clarence Duffy, England. Osabelle Blumme, M.P., Belgia; Abbé Boulier. J.D. Bernal, professor i fysikk, London. Professor EdwinBorgum, New York. Den amerikanske fysiker Phillip Morrison, en av dem som laget den første atombomben. Professor Eugen Tarle, Moskva, æredsdoktor ved Oslo Universitet.

Blant underskriverne var videre verdensberømte kunstnere.

Malerne PabloPicasso og Henri Matisse, forfatterne Feuchtwanger, Martin AndersenNexø og Alexander Fadejev, skuespillerne Michel Simon, MauriceChevalier, MadeleineSologne og Laura Carli, sangerne PaulRobeson og VeraDavidova.

Alle disse har lest appellen og undertegnet den. De representerer forskjellige nasjoner og yrker, er av ulike politiske og religiøse meninger. Men de er enige om ett krav:

FORBY ATOMBOMBEN! 

Appellen ble sendt til alle politiske partier, fagforeninger, organisasjoner, aviser o.s.v. Det er et beklagelig faktum at det den gang bare var kommunistene som svarte.

Materialet fra den første kampanje mot atomvåpen på norsk jord ble utgitt av: Fredens forkjempere i Norge. Hovedkomiteen. Opprettet 19. mai 1949.

Formann:                     Oskar Stav, sekretær.

Viseformann:                Mimi Sverdrup Lunden, lektor.

Økonomileder:             Ole Nilsen, disponent.

Styremedlem:               K. F. Dahl, høyesterettsdommer.

Kirsten Hansteen, redaktør.

Johan Odda, bygningsarbeider.

Ove Varreng, jernarbeider.

P. H. Vestad, sekretær.

Sekretær:                     Adam Egede-Nissen jr., lege.

Stockholmsappellen var den største verdensomspennende kampanjen for å forby atomvåpen og 273 470 566 underskrifter ble samlet inn i alle verdensdeler.

Det førte til at tankene om en Ikkespredningsavtale for atomvåpen (NPT) slo rot på 1950-tallet.

På det tidspunkt hadde tre land (USA, Russland og Storbritannia) allerede skaffet seg atomvåpen, og to andre land drev utviklingsarbeid – Frankrike oppnådde atomvåpen status i 1960 og Kina i 1964.

Den første internasjonale atomvåpenbevegelsen førte til at USA på begynnelsen av 1950-tallet tok opp arbeidet med å få til en diplomatisk basert avgrensning av staters råderett over atombomben. I tråd med dette tankesettet foreslo president Dwight D. Eisenhower for FNs generalforsamling 8. desember 1953 at det skulle opprettes et byrå for å kontrollere bruken av radioaktivt materiale. Det internasjonale atomenergibyrået (IAEA) ble opprettet i oktober 1956. Se www.fredsfond.info